Hanne og hunden

Godt nytt år!

2012-01-15T18:55:00.001+01:00

Jada, så var vi her igjen, da… Nytt år, med bare blanke ark foran oss. Det er fint, litt skremmende og litt spennende på en gang. Jeg pleier ofte å få en liten mental nedtur når det nye året setter inn. Den er en blanding av en slags hang-over etter jula og en følelse av nesten å ha gått i mål, men ikke helt. For det er jo litt sånn; når vi har kommet så langt i det gamle året, rukket både ditt og datt og kommet helt til den 12. måneden, så skal vi plutselig trykke på restart liksom, og begynne helt forfra…??? Litt sånn “rykk tilbake til start” –følelse. Dumt, jeg vet, men det er altså en sånn mental greie jeg har. Det var i grunnen verre før – nå tenker jeg ikke fullt så mye på det. Heldigvis!

Anyway; vi var på en herlig tur i Tjømes dype skoger igår, sammen med Gry, Milli og Tjorven. Foto står veldig sjelden i fokus når Gry og jeg er på tur, men igår hadde iallefall begge kameraet med. Hvor “skuddklare” vi var kan dog absolutt diskuteres. Skravla går, hundene løper og tida flyr!! Vel tilbake kunne vi konstatere at vi hadde tilbrakt omtrent to timer ute i den vårlige Tjøme-skogen. Aaaaaahh, deilig var det!!!!!!!!

Et forsøk på å samle troppene

En rask opptelling viser at det ble hele sju bilder fra turen!!! Eller, det er jo ikke helt sant. 7 bilder fra starten av turen! Deretter lå kameraet trygt og slappet av i rumpetaska.

Flinke Milli!!! Hun bare satt der som hun hadde fått beskjed om, hun… Jeg tror hun tenkte: “Sukk! Hvis de andre to bare hadde skjønt at jo fortere vi sitter stille her, desto fortere kommer vi oss videre”. Men de andre to var visst ikke like smarte. Bienna ble helt tullerusk da hun fant ut at Gry hadde godbiter, og satte seg sporenstreks fore å true dem til seg ved høylytt masebjeffing. Rampebikkje!! Tjorven kan jeg unnskylde, hun er jo bare barnet og kan vel ikke forventes å ha ro i rompa si, vel?

Det nærmeste jeg kom gruppebilde igår

Vi hadde det uansett helt supert på tur igår!! Bienna sovnet straks hun kom hjem og drømte drømmer med mye lyd i. Og jammen ble jeg ikke så rent lite sigen jeg heller…

Tilslutt litt Baltus. Han er en både supersjarmerende og superrampete kattegutt!! Jeg har mistenkt han for å stikke av med Nøves fine lapphundvanter flere ganger i det siste. Men etter å ha funnet dem igjen i Biennas seng heller jeg mer mot at Bienna er på jakt etter potensielle valper. Den tida er nok rett rundt hjørnet nå.

Baltus finner seg de rareste steder å sove. Her har han tullet seg inn i dynetrekket mens jeg skiftet på senga. Bienna er bestekompisen hans, både inne og ute. Hun passer på han og jager vekk store, skumle katter fra våre enemerker så fort de prøver seg. Baltus “koser” med Bienna på sin helt egne måte (det ser mer ut som om han prøver å drepe henne). Hvis Baltus slutter, piper Bienna eller langer ut labben for å be om mere “kos”. De er jammen snåle sammen!!!

Jeg hadde visst en liten film på telefonen også. Den viser iallefall litt av ”leken” til kompisene:

Ha en flott ny uke allesammen!

Julegleder

2011-12-28T12:52:00.001+01:00

Nok en gang må jeg konstatere at det har gått veeeldig lang tid siden forrige innlegg, men jeg slenger inn et nå helt på tampen av dette året. Vi har hatt en deilig adventstid her på Nøtterøy. Ikke den helt store julestemningen med vårlige temperaturer og grønne gressplener. Litt snø hadde vært koselig, men det trenger slett ikke være i sånne mengder som vi hadde i fjor altså. Jeg prøver å se det positive i situasjonen; jeg trenger ikke være redd for å skli på glatta, strømutgiftene blir ikke av de største, jeg slipper å fylle bensin på freseren og sparer en del på det, de gamle piggdekkene holder kanskje denne sesongen også, osv…

Før jul har vi også i år rukket å produsere litt spiselige julegaver. Vi har laget lemon curd, sild i forskjellige varianter, fransk nougat og bakt lefser/ kling. Jeg overrasket meg selv i sistnevnte forbindelse; det viste seg nemlig at jeg er et talent med kjevla. Fikk skikkelig dreis på kjevlinga iår!! Neste år blir det enda bedre (satser jeg på)!

Baltus og Bienna har blitt skikkelig gode busser og har stor glede av hverandres selskap. Bienna passer på Baltus når de er ute sammen, liker ikke at han forsvinner ut av syne. Baltus legger seg gjerne inntil Bienna på trappa for å holde varmen. De er så søte!! Inne leker de sammen i all vennskaplighet. Bienna er tålmodig som bare det, helt utrolig hva hun finner seg i. Men blir Baltus for slitsomt er det bare å sette seg oppå han – da blir det fred!!

Jeg trodde det skulle bli sirkus med juletre og kattunge, men det har gått veldig smertefritt. Vi sto klare med spruteflaska fra begynnelsen og enhvert forsøk på bøll med juletrepynten fra Baltus’ side ble belønnet med en velrettet sprut – siden har han nesten ikke sett på treet en gang.

Julaften ble feiret med kjæresten, de to jentene og moren hans og Thea. Vi hadde det veldig koselig!! Min lille stue bugnet av julegaver, papir, bånd, folk og dyr. Det var litt hektisk en stund, men etterhvert fikk vi kontroll på kaoset og roen senket seg atter over julekvelden. Alle fikk masse fint og kun glade fjes var å se. Selv ble jeg spesielt glad for en myk pakke fra Bergheim! Den åpenbarte verdens nydeligste votter og pulsvarmere!! Bienna kastet seg over dem og boret nesen godt nedi vottene mens hun snøftet, gryntet og snuste interessert. Dette var spennende saker, ja!! Bienna fikk jo egen gave fra Nallemann også, hun. En pose med søte hjertegodbiter!! Nam-nam!! Jeg fikk dessverre ikke tatt bilder av seansen siden det skjedde litt mye på en gang, men nå har jeg fått tatt bilder av herlighetene i allefall.

ER DE IKKE FLOTTE???

Er de ikke verdens fineste, kanskje?? Med “lapphundlogo” til og med!!! Vottene er litt store for meg så Geir har kastet sitt lange blikk på dem, men jeg tviholder på dem siden jeg er en frysepinn og derfor trenger dem mest!!

Nøve, du er verdens snilleste!! Jeg var så glad da Pelle fikk genser av Bienna-ull og regnet derfor ikke med at jeg skulle få noe, og det var sånn jeg hadde ment det også. Ulla ble gitt uten forpliktelser eller forventninger om å få noe tilbake. Men gleden var stor likevel!!! Årets varmeste gave i dobbel forstand!! Tuuuusen, tusen takk!!!!!!!!! Men du må fortelle meg hvem som har bidratt med ull til disse?? De er litt melerte i fargene; innslag av både grålige, brunlige og lysere toner. Her tror jeg opptil flere lapper har litt ull med i spillet…

Nyttårsaften drar Geir og jeg mest sannsynlig på hyttetur i Tuddal. Håper det gjør at det blir en fredelig nyttårsfeiring for Bienna uten for mye fyrverkeri og spetakkel.

Hunden og jeg ønsker dere alle

et innholdsrikt nytt år!!

Bienna har bursdag!

2011-11-15T11:34:00.001+01:00

Ja, i dag er Bienna hele 6 år! Helt utrolig å tenke på!

Hun er helt håpløst vanskelig å ta bilde av; vil ikke se inn i kamera og legger øra flatt, mens hun piper som besatt, så dette ble dagens beste resultat…

Men hun er iallefall flink storesøster for Baltus-rampen. Hun er ikke fullt så redd for han lenger og ganske tålmodig når han klabber til henne på nesa eller leker med halen eller bakbeina hennes. Hun blir kjempesjalu hvis pusen stjeler lekene hennes - da iler hun til og napper dem ut av puselabbene. Et sted går visst grensen for hva hun kan finne seg i! Innimellom kan de nesten leke litt med hverandre, men begge er fortsatt litt usikre på hvor de har hverandre.

Det vanker nok noen godsaker på bursdagsbarnet idag, og kanskje drypper det litt på rampepus også??

Ha en strålende november-uke!!

Si hei til Baltus!

2011-11-03T19:54:00.001+01:00

Idag har vi fått et nytt familiemedlem – nemlig kattungen Baltus! Han er hos oss på prøve. Vi må se hvordan Bienna takler å få en katt i hus, før vi kan ønske han endelig velkommen.

Baltus er ni uker gammel og er født og oppvokst i en veterinærfamilie med fem barn, fire katter, en hund og et ukjent antall høner og sikkert flere andre dyr. (De har hatt både rådyr, påfugl, sauer og mere til boende hos seg i perioder). Han burde altså være godt sosialisert og han viser allerede “tenner” når Bienna er i nærheten ved å frese advarende. Bienna på sin side later som hun ikke ser han og er mest opptatt av kattematen. Her får vi nok en utfordring…

Vakkert lite vesen som liker seg best på dyna til Thea. Dette blir spennende!!

Slåper, kveder og andre rariteter

2011-10-21T12:45:00.001+02:00

Først av alt; hva er nå dette for en merkelig blomst??

Og svaret?? Neimen om jeg vet… For et drøyt år siden fikk jeg en merkelig plante i pensjon fra kjæresten. Den stammer angivelig fra Afrika og trives visstnok best med minst mulig oppmerksomhet. Hvilket passer meg utmerket! Hos meg slipper kun planter inn som krever et minimum av service og vedlikehold, nemlig. Etter lang tids forsømmelse blomstrer nå altså planten, takket være mine “grønne fingre”!

Hele planten med sin enslige blomst (en liten knopp til er i anmarsj).

I går dro vi ut til Moutmarka på Tjøme for å sikre årets julelikør. Nydelig høstvær, men det blåste litt surt. Vi angret bittert på at vi ikke hadde tatt med oss Geirs supergode, spicy-karri-kyllingsuppe på termos, men, men… Her er vi på vei. Er det sauer her, tro?? Vi har klatret over et sauegjerde, men ingen sauer er å se, høre eller lukte. Jeg tar sjansen på å ha Bienna løs. Hvordan skal dette gå?

Et av de første eksemplarene vi så av av arten, men det så veldig utplukket ut. Det var nesten bare de mest utilgjengelige bærene som hang igjen, men dem var det til gjengjeld mange av. Slåper vokser i svært tette kratt fulle av lange, skarpe torner. Skal tro om vi finner nok??

Bienna var ute av syne i 30 sekunder (jeg ropte på henne og hun kom som en vind) og jeg mistenker at hun på denne korte tiden lydløst har “jaget” sauene opp på denne lille knausen…

… men Bienna bryr seg ikke om sauene når hun har funnet seg et bein (et sauebein??) å gnage på. Sauene holder imidlertid skeptisk øye med oss og Bølla. På vei tilbake gikk hun også løs gjennom sauebeitet, men viste ingen interesse for å lete etter sauene og vi så heller ingen. Du blir sikkert sint på meg når du leser dette, Gry? Men nå har jeg jo fått bekreftet det jeg har trodd hele tiden; Bienna er egentlig litt redd for sauer og foretrekker å ha dem på avstand.

Røde bær av noe slag og slåper…

Mengder med slåper!! De her ser nesten ut som druer?

Bølger, skum, solskinn, vind og vær – dagen kunne neppe blitt bedre!

Jeg er så fasinert (les: stein gal) av sånne fine, runde, glatte steiner som finnes i fjæra. På hver tur har jeg lov til å ta med meg inntil tre steiner hjem (en liten regel jeg har laget for meg selv for å begrense galskapen en smule). På bildet over en liten varde som noen hadde laget.

Vi fant “the missing link” mellom Tjøme og Påskeøya!

Her har jeg laget min egen lille varde eller stein-snømann, kanskje?

Stein, stein, stein og blå himmel

Geir på jakt etter sin drømmestein – Bienna synes det kjedelig å finne fine steiner. “Skal vi ikke gå snart eller leke litt med pinner, kanskje??”

Et av mange slikke-seg-på-nesa bilder…

Kurven full av kveder

Også har vi vært på kvedeslang blant kommunens busker. Vi har laget kvedelikør (dvs. den står og godgjør seg på et Norgesglass), kvedegele og i skrivende stund står kvedemarmelade og putrer i kjelen. Dette er nytt for oss, men må selvfølgelig testes. Det blir spennende å smake! Vi fant også slåper nok i massevis og julelikøren er dermed sikret. HURRA!

Fortsatt god høst til alle!

Bli med på tur i skogen vår!

2011-09-08T22:48:00.001+02:00

Jeg har lenge tenkt på å lage et innlegg fra skogen vår. Flere av dere har delt deres turer på bloggen og det har vært så koselig å se små glimt fra deres hverdagsturer. Vår skog må vi dele med mange mennesker – det er veldig populært å gå tur og jogge i skogen vår og hunder luftes hyppig her. Nøtterøy er relativt tett bebygget og det er ikke så veldig mange turmuligheter i nærheten utenom Teieskogen. Det er i utgangspunktet båndtvang her hele året, men det skal innrømmes at jeg ikke tar det så alvorlig…

Min gamle ungdomsskole rives bit for bit… Da jeg begynte her var den 10 år gammel og nesten splitterny! Tenk på det… Omtrent her starter offroad-turen vår.

Idag utstyrte jeg meg altså med kamera og satte igang med dokumenteringen straks vi slo inn på “offroad-stien” vår. Denne stien er litt utenfor allfarvei (les: lysløypa) og jeg kan telle på to hender antall ganger vi har støtt på folk her de siste 5 årene. MEN IDAG!!!! Joda, opptatt som jeg var med fotografering fulgte jeg ikke fullt så årvåkent med på stien som jeg pleier og Bienna svinset rett foran meg (vanligvis ligger jeg foran “Snusmumriken” i løypa). Plutselig går “folk-i-skauen-alarmen”!! Og 20 meter foran oss: dame med hund i bånd som oppfører seg merkelig (i Biennas øyne) – pass deg mamsen!!! Før jeg rekker å utbasunere noen kommando snerrer kvinnemennesket: “Hold bikkja di i band, er du snill!”. Bienna har ikke til hensikt å høre på meg selvfølgelig, for dette var en snodig menneske, må vite. Derfor nærmer hun seg ekvipasjen mens hun bjeffer i kjent Bienna-stil. Sukk! Jeg kan jo ikke annet gjøre enn å gå bort til Bienna, ta tak i halsbåndet hennes og fysisk styre henne i retning bort fra hund og dame. Når lappisen vel har fått snudd nesa i retning stien igjen, er hund og dame glemt og Bienna rusler sorgløst videre – uten bånd. Fadderullan altså!! Jeg som gledet meg til tur også støter man på sånne grinebitere helt i starten!! Hadde hun enda utdypet hvorfor hun var så opptatt av å få Bienna i bånd. Var hunden hennes engstelig, eller kanskje hun selv? Hadde den lus eller kennelhoste? Eller var hun rett og slett en paragrafrytter?? Jeg vet ikke… Jeg er fullstendig klar over at 1) det er båndtvang og 2) min Lapphund har en rungende røst og kan virke skummel for ikke-hundevante folk, men folk som selv har hund hører som regel forskjell på aggressiv bjeffing og varslingsbjeffing.

Til venstre, helt i starten av turen. Til høyre, rett før vi møtte på sinte-damen.

Det skal også opplyses at jeg som regel aldri har problemer med å stoppe Bienna og sette på bånd før vi møter folk (og jeg pleier alltid å gjøre det) – idag var jeg bare altfor opptatt med fotografering. Ikke ble bildene mine særlig bra heller…Filler’n!

Den barnålstrødde stien slynger seg mykt blant furutrær og blåbærlyng. Noen få blåbær klamrer seg til riset fortsatt.

Det er sikkert mange meninger om båndtvang og praktisering av denne. Jeg kjører min egen variant av denne. Den bygger på min teori om at Bienna har det best løs, samtidig som jeg må respektere andre menneskers rett til å føle seg trygge. Derfor går jeg ofte mindre brukte stier, bruker øyne og ører godt og klarer i 99% av tilfellene å få Bienna i bånd når vi passerer andre mennesker/hunder. Ved møte med andre hunder spør jeg alltid om det er i orden at de hilser evt. leker løse sammen før jeg slipper henne/lar henne gå bort til hunden. Etterhvert kjenner vi de fleste hunder og eiere som pleier å gå tur i skogen vår (og 99% av dem er kjempehyggelige og sosiale folk), men denne damen/hunden hadde vi altså aldri sett før.

Et lite utvalg ikke-spiselige sopper i skogen idag:

Den siste soppen her er muligens en kremle, men i såfall en giftkremle(???) Noen som vet?? Neste prosjekt er å lære seg kremlene – mange gode blant dem visstnok…

Pauseplassen til venstre. Her er det en helt naturlig “benk” i fjellet. Her pleier jeg å sitte og lytte til skogens lyder et par minutter mens Bølla snuser litt, før vi går videre. Til høyre, Bølla, vel…

Her har vi kommet til “Robin-Hood-delen” av skogen. Jeg tenker nemlig alltid på at her kunne man spilt inn en sånn film. Tenk dere Robin Hood til hest og lyden av hestehover hamrende mot stien. Det er nesten så jeg kjenner det rister i bakken…

Bøkeskogen er så vakker – lyset silet lagvis mellom greinene og gir et luftig, lysegrønt inntrykk.

Vakre stammer, mektige grener og fine “tær” har de, bøketrærne. Jeg elsker dem!!!!

Vått etter M Y E regn den siste tiden. Gummistøvler var et godt valg idag…

Ut av bøkeskogen og tilbake i furuskogen – på vei opp mot utsiktsplassen.

Ser du flyet der oppe på vei til Torp? Også Bølla i lynget. Lurer på om det er alt regnet som har bleket fargen på lynget, jeg?

Utsikt over Vestfjorden – her er det til og med satt opp en benk!!

Bienna elsker skogen vår – selvom den ikke er så stor!!

Helt mot slutten av turen kommer vi til fotballbanene. Ikke bare én, men hele TRE kunstgressbaner ligger her, med all den aktivitet det fører med seg. Jeg er IKKE glad i fotball – det er en plasskrevende og støyende idrett som opptar altfor mange barn og unge, (synes jeg da)!!!

Jeg har vært hardt angrepet av foto- og bloggvegring i det siste og beklager dette, men det er liv i meg og bikkja altså. Den siste tiden har gått med til soppturer sammen med kjæresten. Vi utforsker stadig nye bruksområder for sopp og har produsert bl.a. soppsoya. Dessuten har vi laget vår egen pasta iblandet mel av tørket steinsopp. Gøy, gøy!!! Vi har mange planer, men akk, så altfor liten tid… Men begge elsker å eksperimentere og prøve seg på nye ting i matveien, så vi får bare bruke den tiden vi har godt.

Vi ønsker alle en fin, fargerik høst!!

En tvilsom blogger i feriemodus

2011-07-15T12:17:00.001+02:00

Jeg kan vel knapt kan smykke meg med tittelen “blogger”. Så sjelden som jeg oppdaterer faller jeg vel litt utenfor den opprinnelige definisjonen. Ordet blogg kommer jo av web logg, og en logg skal vel være litt mer som en dagbok, eller…? Min blogg passer muligens ikke helt inn med mine sporadiske innlegg. Vel, det var dagens hjertesukk…

Siden sist har kjæresten, de to jentene hans, Thea og jeg tilbrakt en uke i Danmark. Og FOR en uke!!! Aldri har jeg opplevd skikkelig sommer i Danmark før, men det hadde vi nå. Flott vær med unntak av en reisedag og pakke-/ryddedagen. Nesten ingen vind heller og deilig temperatur i sjøen. Jeg stemmer i: “Det er deilig å være norsk i Danmark!”

En liten stemningskollasj:

Foruten deilige dager på stranden (som forøvrig lå 300 meter fra hytta), fikk vi også besøkt Djurs Sommerland, Randers Regnskog og Kattegatsenteret i Grenaa. Litt shopping ble det også tid til. Jeg tror alle var svært fornøyde med ferieuka.

Geir og Thea tester “Skatteøen” – berg-og-dalbane med sjøsprøyt!

Thea og jeg kastet oss ut i “Tors Hammer” – TJO-HO!!!

Og hvor var så hunden i mellomtiden?? Hun kunne jo ikke bli med til Danmark siden det jo krever en god del vaksinering mm. i forkant. Hun fikk i steden feriere hos sin gode venninne Shetland Sheepdog Pia. De to har blitt perlevenner og det er en fryd å se hvordan de har glede av hverandre. Bienna legger seg gjerne på rygg mens Pia får lov til å herje og tulle med henne. Alt foregår helt lydløst og jeg tror de koser seg glugg i hjel begge to. I august kommer Pia til oss noen dager og det er bra! Det virket nemlig som Bienna sturet litt da hun kom hjem – jeg tror hun savnet Pia’n sin… Heldigvis har de møtt hverandre på tur flere ganger etterpå allerede.

I Danmark fikk jeg endelig kjøpt meg Furminator børste. Jeg har hørt mange skryte hemingsløst av denne dingsen, og da den var vesentlig billligere i Danmark, slo jeg til! Bienna har jo ikke helt skjønt at det er lurt å kle av seg litt når varmen kommer, så jeg tenkte jeg fikk hjelpe henne litt på traven. Hun hadde såvidt begynt røytingen og med denne nyvinningen forsvant “ulltrøya” raskere enn ellers. Å si at hun liker å bli børstet er å ta hardt i, men her er det ingen nåde. Dog må vi jobbe litt i etapper og ikke bli overmodige. Hun må “fortøyes”, hvis ikke stikker hun av og det klynkes og ules jevnt og trutt under seansen. Etterpå er hun snurt og fornærmet og vil ikke snakke med oss på lenge. Men moro er det å se ullposen fylles! Hvis du trenger mer ull, Nøve, er det bare å si i fra!

Denne uka og neste er det jobb igjen, deretter venter 3 nye ferieuker. Gleder meg og håper sommeren slår til for fullt da! I dag regner det hos meg, men det er helt i orden for jeg skal på kveldsvakt og jobbehelg står for tur.

Sommerhilsen fra

Hanne & Hunden

Vannmelon – nam, nam…

2011-06-21T21:22:00.001+02:00

Bienna liker nå også vannmelon!!!

Deilig i varmen for både mennesker og hunder

visst!!!

Rare bikkja…

En møkkadag…

2011-06-18T19:17:00.001+02:00

Vel, egentlig har dette vært en helt superduper dag!! Overskriften henspeiler på hunden. Møkkabikkja i bokstavelig forstand faktisk!

I morges fikk jeg en SMS fra Gry med forespørsel om en tur. Vi (Thea også idag!) heiv oss rundt og dro så fort det lot seg gjøre. ENDELIG skulle vi få møte Tjorven!!!

Tjorven sikter seg inn på Millis bakbein for en aldri så liten takling.Juhuuu så gøy!!!

Møtet mellom de tre lappene gikk veldig fint og for det meste fredelig for seg. Det er jo ingen hemmelighet at Bølla har mye lyd i kroppen sin og hun slapp jo løs litt av den i dag også. Men gjett hvem som kunne svare? Joda, det var lyd i vesle tøtta også. Der skal nok Bienna for brynt nesa si. vel oppe på jordet roet gemyttene seg og alle kom på bedre tanker. For Bienna betyr det blant annet å rulle seg i fersk, bløt sauebæsj. Joa, skal si hun ble grønn og lekker!! Etterpå toppet hun det hele med å spise litt av herlighetene også. Møkkabikkja!

Se så deilig med fersk sauebæsj i pelsen!!!

Tjorven viste seg å være akkurat så herlig som jeg har fått inntrykk av gjennom bloggen!!! Trygg, rolig, nysgjerrig og tøff! Milli trengte heller ikke å passe så veldig på Tjorven overfor Bienna, siden de jo er gamle kjente. Kun et par ganger følte hun litt behov for å være storesøster.

Sauene koser seg i vakre omgivelser på Tjøme, ikke sant?

Gry skulle sjekke noen sauer på Sandbekk og forsvant innover beitet (sees som en liten prikk på bildet over), mens vi ventet ved gjerdet. Bienna var mest bekymret av alle og pep og bjeffet for å lokke Gry tilbake fra de farlige sauene.

Vi venter spent…

Gry nærmer seg i det høye gresset. Best å innta “ekornposisjon” for å få overblikk over situasjonen, tenker Bienna.

Vi gikk en deilig tur i vakkert Tjømeterreng. Hundene vasset i bekk og myr og koste seg glugg i hjel. Tjorven utforsket verden med stor iver og diltet etter de voksne for å se og lære. Ren, skjær idyll!

Vel hjemme ble det en annen dans for Bienna. Hun stinket sauebæsj så vi tok en lite kattevask med hageslangen først. Men måtte det nok sterkere lut til og en tur i dusjen viste seg uunngåelig. Thea måtte trekke i bikinien og entre dusjen sammen med bikkja. Bienna på sin side var utrolig flink idag. Nesten ingen pesing eller piping – det var akkurat som hun skjønte at dette måtte til etter dagens eskapader.

Tar også med et lite glimt fra en snarvisitt hos Nina og Charlie for et par uker siden. Veldig koselig å se dere igjen!!

Også har jeg laget rabarbrasaft, da… DET er sommer det!!!!!!

Fortsatt GOD SOMMER alle venner!!

Kurs og rekreasjon

2011-05-10T10:00:00.001+02:00

Som mange allerede har fått med seg har Nina & Charlie, Bienna, Geir og jeg vært på Bergheim hos Nalle, Nøve & Bjørn denne helga. Vi skulle nemlig kurse oss i rallylydighet hos hundetrener Hilde. Jeg har hørt og lest mye fint om Hilde og nå skulle jeg altså endelig få møte henne.

Skal bare snuse deg bittelitt i øret, jeg…

Etter litt vingling i veivalget kom vi til Bergheim på fredags ettermiddagen. Som Nøve skrev i sin blogg tok vi hundene på en luftetur ganske rett etter ankomst og de to gutta fikk barke i hop. Charlie forstår når han har møtt sin overmann og legger seg flat uten særlig kamp, men det høres jo litt voldsomt ut likevel. Charlie slapp unna med to små sår etter tenner i det ene øret, ellers var han like hel og fin og blid.

I trillebåra er jeg vel trygg??

Nalle var fryktelig betatt av Bienna hele helgen (hysj, hysj, ikke si noe til Milli) og hun på sin klarte ikke helt å sette han på plass. Nå skal det sies at Nalle-mann ikke tar et nei for et nei, men vender det døve øret til når Bienna kjefter på han og napper han i “skjegget”. Charlie er ikke like pågående og fikk derfor lov til å sove sammen med oss i Olabu, mens Nina fikk sove i huset sammen med Nøve.

Nina og Charlie i fint driv på kursets første dag

Nøve hadde laget klar deilig suppe til de langveisfarende og vi satt ute på tunet og spiste og skravla lenge og vel. Ettersom det ble kjøligere trakk vi inn. Her ble vi ble underholdt av Jacko som skravla og plystra i vei. Vi fikk også hilse på nyklipte, vesle Jessy Anina. Hun fikk slå seg løs litt på stuegulvet mens hundene var ute.

Første kursdag opprant og vi gjorde oss klare. Nøve og Nina var nok ikke helt uthvilte ettersom Nina hadde snorket og Nøve hadde dultet henne i siden til stadighet natten i gjennom. I tillegg hadde de sittet opp en god stund etter at jeg hadde lagt meg (jeg er nemlig ingen natterangler lenger..). Etter litt frokost og kaffe kviknet alle til og dro av sted. Jenter og hunder på kurs og Geir for å jakte på gjedda (eller aller først nødvendig fangstutstyr).

Foran Carina med Utt, deretter Linn med Hedda (halen iallefall), så Nøve og Nalle, Nina og Charlie

Hilde viste seg å være like trivelig som jeg hadde fått inntrykk av. Blid, imøtekommende og stor tilhenger av tilpasset opplæring – det liker jeg!! Vi satte igang med innlæring av skiltene. Her er det vi hundeførere som har den største utfordringen. Det er viktig at vi forstår skiltene og ligger litt i forkant av hunden i løypa mentalt.

Hilde, Monica og Kaisa

Trivelig folk, hunder og gode pauser for alle gjorde at vi holdt ut. Helgekurs kan være intense så det er viktig å ikke presse inn for mye på kort tid. Hilde klarte dette helt supert!

Tror ikke jeg skal fortelle så mye mer siden både Nøve og Nina har rukket å legg ut sine blogginnlegg allerede. Jeg må bare takke for en fantastisk helg!! Geir lurte jo lenge på om han skulle bli med eller ei, men angrer ikke et sekund på at han ble med til Bergheim. Han og Bjørn fikk pratet fiske og jakt og bedre kunne det nok ikke bli!

Så litt ros til deg, Nina!!! Du kjørte jo som en drøm og jeg er stolt av at du våget deg ut på dette!! Nå er du en erfaring rikere og har lært at dette fikser du (som så mye annet)!!

Til slutt noen flere bilder fra helgen:

Godt med røyk og øl etter endt kursdag. Nina på benken utenfor Olabu

Betenkt hund med pinne…

Kongen av Bergheim

Gjeddene veies. De var på 2,5 og 2,3 kilo!

Den stolte fisker med fangsten! Endelig!

To slitne, men fornøyde damer!! Rett før vi setter kursen hjemover.

Kjære Nøve, Bjørn og Nalle, Nina og Charlie!

Tusen tusen takk for ei super helg!!!

Glad Hanne – trist hund

2011-04-21T17:33:00.001+02:00

Jepp, vi er visst ikke helt online om dagen vi to. Bienna sturer og sliter med hormonene, mens jeg er glad og yr over den deilige tiden vi er inne i.

Stakkars hund…

Jeg måtte dure ut og kjøpe noen vårblomster til terrassen idag. Nå er det bare helt nydelig å sitte der ute med tekoppen. Vinterdekkene er vasket og kjørt til lagring i mine foreldres garasje, hagen en raket og ryddet, båtpresenningen er tatt av. Ja, i det hele tatt…

V Å R !

Siden sist har kjærsten og jeg vært i bryllup i København. Det ble en hyggelig langhelg og en aldri så liten kjæresteferie i samme slengen. Ellers har det ikke skjedd noe særlig. Løpetiden er over for Bienna og “deppingen” er godt i gang som dere skjønner.

Påsken består for det meste av jobbing for min del, men det er helt i orden. Jeg har uansett aldri hatt noe spesielt forhold til påskeferie og påsketur. Jobb på røde dager betyr dessuten ekstra penger i kassa og det kommer alltid godt med, så jeg er glad og fornøyd.

Nå nærmer kurshelgen i Hallingdal seg med stormskritt. Vi skal prøve oss på rallylydighet og jeg håper virkelig at Bienna vil være litt mer i slag da. Hvis ikke kommer vi til å slite. Hun har så lite ork om dagen. Jeg gruer meg til å å gå tur med henne om dagen – det går SÅ SMÅTT!

I helgen skal vi passe min venninnes hund, Pia. Hun er en Shetland Sheepdog på snart ett år. Hun og Bienna går veldig fint sammen. Bienna bodde nettopp hos Pia da vi var i København. Jeg håper at hun kan få Bienna på andre tanker og i bedre humør.

Vi ønsker alle venner en fortsatt

GOD PÅSKE!!

Herlige dager!

2011-03-25T10:56:00.001+01:00

Det er definitivt vår her i Vestskogen!

Snøen smelter i rasende fart. Ååååå, så deilig det er!! Jeg har kjøpt små påskeliljer og satt på terrassebordet. Døren står åpen og det lukter varm jord! Vinduene er nypusset og jeg nyter utsikten. Crispy tulipaner i vase – sola skinner inn i stua. Tomatene mine spirer! Yes!! Nå er livet godt å leve!

Ingen blomster ennå, men snart…..

Bienna er ikke like happy. Løpetid er kjedelige saker visstnok. Hun rusler på tur – jeg må dra henne med meg! Prøvde å jogge litt med henne igår, men det var hun overhodet ikke interessert i. Nei, hun bremset så godt hun kunne – det var rett før hun satte seg på rompa i protest. Her skal det ikke løpes, nei! På tur skal det SNUSES! Dessuten skal hun sjekke gutter! Sånn er det! Hun setter seg resolutt ned midt i gata når vi møter andre hunder. Rikker seg ikke før hun får undersøkt om det er noen kjekke karer. Gårsdagens høydepunkt på tur var møte med Ruby, en Cavalier King Charles Spaniel. Da ble det fart i gamla!! Hun flørta og tulla med gutten, la halen pent til side og stilte seg opp. Han var heldigvis altfor liten, ellers tror jeg hun var mer enn klar.

Bittesmå tomatspirer som skal bli mini-plommetomater når de blir store

Apropos tomater; jeg tenkte jeg skulle fortelle hvordan jeg gjør det. Jeg sår tomater i disse palstboksene med lokk som man kjøper bl.a. druer i. Jeg legger først litt tørkepapir i bunnen så jorden ikke renner ut gjennom hullene. Har i jord, ca. 5-6 cm opp. Så bruker jeg favorittomatene fra butikken, så slipper jeg å kjøpe frø. Skjærer en tomat i skiver og legger, avhengig av størrelsen 2-3 skiver oppå jorda og dekker deretter med et nytt lag jord 1-1,5 cm. På med lokket – og vips – du har et lite minidrivhus! Sett noe under boksen, for det vil jo renne vann ut når du vanner.

Et av mine små “drivhus”

Mulig dette ikke var noen stor nyhet for mange av dere, men jeg syntes det var så supersmart da jeg fikk tipset selv, at det er verdt å dele med flere. Gratis og kjekt gjenbruk!

Når tomatene blir store flytter de ut i krukker på terrassen. Jeg gleder meg allerede!!

God helg til dere alle!

NM Cheerleading og jentene på tur

2011-03-20T14:10:00.001+01:00

I går deltok Thea i NM i cheerleading og jeg tok turen for å heie. Jeg må si jeg ble imponert over nivået til mange av lagene. Theas lag har bare holdt på i underkant av et år, men de var flinke likevel. Det ble ingen plassering, men det var heller ikke målet. De har nok blitt mange erfaringer rikere bare ved å delta. Arrangementet går over hele helgen på Brunstad Conference Center i Stokke, hvor alle deltagerne (og mange foreldre) bor i hytter/leiligheter på området. Skikkelig flott sted og et veldig proft arrangement!

Theas lag, Flint Raidettes i aksjon

Litt fra dagens tur til Tjøme:

Idag har vi endelig vært på tur med Gry og Milli. Kjempekoselig!! Lappejentene var veldig glade for å se hverandre igjen, men begge bærer preg av å være voksne damer og tar ikke lenger helt av. De raser litt i begynnelsen og deretter nøyer de seg med å ferdes rolig i nærheten av hverandre. En og annen uskyldig pinnekamp blir det innimellom, men liten dramatikk i det også.

Det ble ikke mange bildene idag, men de to over er tatt mens det ennå var litt futt lappisene.

Dette blir heller ikke noe langt blogginnlegg ettersom jeg står på farten til pinnekjøttmiddag hos foreldrene mine. Takk for herlig tur Gry & Milli!!

Ha en strålende og vårlig uke allesammen!!

Stillhet for Japan 18. mars

2011-03-18T12:01:00.001+01:00

Bloggers day of silence

Donasjoner kan blant annet gies her:

Redd barna

Røde Kors

Røde Kors har en givertelefon hvis du vil hjelpe på en enkel måte. Ved å ringe gir du 200 kroner. Telefonnummeret er 820 44 000.

Vår inne og ute

2011-03-17T18:34:00.001+01:00

Ranunkler

gir meg en veldig vårlig følelse

Ute har vi en god blanding av vinter og vår for tiden. Men jeg føler at det er håp nå! Vi burde egentlig prøve og stoppe opp litt og nyte alle de små skrittene mot vår og sommer. Det går så altfor fort fremover. Vips så er det St. Hans og sola “snur” igjen.

Et annet “vårtegn” hos oss er at Bienna har startet løpetid. Tid for trist hund igjen altså. Sukk!

Tross alt begynner jeg å bli sikker på at:

Spring is here!

Er det vår nå?

2011-03-12T20:14:00.001+01:00

Ja, en kan saktens lure… Temperaturen er jo på gradvis vei oppover, sola varmer innimellom og det drypper og plasker. Men hver natt sniker vinteren seg tilbake, klorer seg fast og tvinger temperaturen under null. Så våkner vi til speilblank holke og is på bilrutene igjen. Ny dag, våren prøver seg på nytt og får nesten festet grepet, før det hele gjentar seg nok en gang. Jeg har uansett klint til med en vårlig header og håper det gjør susen! Heia våren!!!!

Mere snø! Selv Bienna virker litt betuttet…

Jeg synes vinteren har vært lang i år, men den har vært fin også. Lange perioder med kulde og fin, lett snø. Bienna har hatt det supert! Ingenting er visst bedre enn å rulle seg i snø, eller å stikke nesa dypt ned i den og sniffe inn i dype drag. Hun blir lettbeint og spretten og nyter at vi hundeeiere nesten har skogen for oss selv. I vinter har kommunen kjørt opp stiene i skogen med snøscooter slik at det har vært mulig å gå til fots nesten overalt hvor vi pleier å gå. Noen steder har de også laget skispor, men ved siden av har det vært plass for oss fotgjengere. VELDIG BRA!! Sist helg fikk vi en forsmak på at vi snart må dele skogen med flere. Plutselig var skogen full av nye fjes – uten hund! Det blir litt sånn at jeg nesten fnyser foraktelig for meg selv: “Jasså, vi skal ut på søndagstur nå da lissom? Hvor var dere i hele vinter, om jeg tør spørre?”. Når man er i skogen nesten hver bidige dag får man nesten et slags eieforhold til den – MIN SKOG (eller iallefall oss hundeeieres skog)!

Så litt vårlige takter igjen… Dronninga på haugen i vårsola!

Over til dagens tur:

Verdens Ende idag

Det ble ingen tur til Kongsberg på oss idag. Jeg jobbet nattevakt i natt – våken sådan – det fristet derfor lite å sette seg rett i bilen og kjøre en drøy time etter endt vakt. Men jammen har vi truffet en lapp likevel! På Verdens Ende traff vi nemlig Kaisa. Vi har møtt henne en gang før i “skogen vår” (hun kommer fra Sverige, mer husker jeg ikke). “Jasså, dere er ikke på Kongsberg idag altså?”, spurte jeg. Men nei, det hadde de prøvd i fjor og fått beskjed av dommeren om at hun var et godt stykke fra å være Finsk Lapphund. Hørt på makan!! Går ikke an å si sånt vel?? Uansett; utstillinger var deretter lagt på hylla. Jeg har jo også “lagt opp” – en eventuell tur til Kongsberg idag ville blitt som heiagjeng.

Kaisa var litt skeptisk til Bølla selvom hun ifølge eieren vanligvis ikke er skvetten av seg. Men Bølla er nå Bølla da… Bienna har dessverre lagt seg til en ny uvane også: hun masebjeffer og hopper opp på folk som har godbiter i lomma – matvraket… Huff!!!

En liten stemningsrapport herfra altså. Gleder meg til å høre om dagen i Kongsberg fra dere som har vært der.

Fortsatt god helg til dere alle!

Snørekjøring, du lissom…

2011-02-20T19:47:00.001+01:00

I går gikk jeg på ski for første gang på Gud vet hvor mange år… Det er IKKE en favorittaktivitet, for å si det sånn! Men det var strålende vintervær og kjærsten og barna var med - også Bienna og snørekjøringsutstyret da selvfølgelig. Hun er nok i altfor dårlig form til å trekke noe særlig, men innimellom glimtet hun til og dro noen meter. Uansett; jeg gjorde et lite forsøk på å filme en liten del av seansen med mobilen og her følger snutten (mest som en test på hvorvidt jeg klarer å få med en film i et innlegg overhodet).

Idag har jeg vært på jobb og noen ganger har jobben min sine fordeler. Som idag da jeg fikk vært masse ute i fint vær midt i arbeidstiden, med søndagstillegg og det hele. Like vakkert i dag, men MYE kaldere!!! Det var 19 kalde grader her imorges.

Bilder fra Ringshaugstranda:

Både film og bilder tatt med mobiltelefon denne gangen

TIlslutt må jeg bare beklage min manglende tilstedeværelse både på blogg og på Facebook. Jeg følger dere andre, leser stort sett alle nye innlegg, men er dårlig til å kommentere. Jeg føler liksom at jeg ikke har noe å bidra med om dagen. Bloggtørke kanskje?? I det hele tatt er jeg litt lei av “nett-tyranniet” for tiden…

Ønsker alle en fin vinterferie!!!

(til de som har sånt, da…)

Godt nytt år!

2011-01-03T09:38:00.001+01:00

Hanne og hunden ønsker alle venner og kjente et riktig godt 2011! Vi håper å treffe mange av dere i løpet av året som nettopp har begynt!

Bildet under har jeg lånt fra nettet og det illustrerer vel inngangen til et nytt år ganske bra, ikke sant? Ikke bare går 2010 over i historien, men med det nye året følger også et løfte om sol og sommer og bølger mot strand…

Klemmer fra Hanne & Bienna

Til alle lappevenner

2010-12-16T20:46:00.001+01:00

Snart bare en liten uke til jul…

Her jobbes det på høygir med å lage julegaver og vi kommer nok i mål. Men vi tar oss selvfølgelig tid til turer i den magiske juleskogen mellom slagene. Med hodelykt og måneskinn til å lyse opp ferden mellom snødekte trær er det ingen sak, bare deilig!!

Etter inspirasjon fra Nina & Charlie sender vi herved disse julehilsnene til dere alle (klarte ikke å bestemme meg):

Juleklem fra Hanne og Bienna!

Kald kunst og pikekyss

2010-12-09T14:49:00.001+01:00

Måtte bare ta en kjapp tur ut før lyset forsvinner for idag og ta noen bilder. FOR et vakkert skue vi har her om dagen. Rimfrost dekker alt og skaper vakker kunst av helt hverdagslige ting.

Et lite utvalg av kvist og kvast i mitt umiddelbare nærområde. Veeeldig kaldt på fingrene å fotografere!! Best å skynde seg inn i varmen igjen. Enda i dag er det bare rundt –10^oC her hos meg.

Islykten min ble ikke fullt som gjennomsiktig som den skulle. I trinn 1. satte jeg kokende vann ut i bøtta – tror det er derfor den fikk et sånt merkelig “fyrverkeri” i bunnen. Vannet burde nok vært avkjølt først. I trinn 2. trodde jeg lykten var gjennomfrosset, men det var den visst ikke. Fikk antagelig lurt ned litt luftbobler da jeg “avbrøt prosessen”. Men den er et vakkert skue i mørket likevel…

Tilslutt et bilde av gårsdagens pikekyss. Veeeldig søtt og syndig!!!

Snart helg, folkens! Kos dere i kulda!

Takk til dere!

2010-12-07T20:45:00.001+01:00

Tusen takk for alle gode tips og råd fra alle dere bloggevenner! Ikke minst; takk for moralsk støtte! Jeg er visst ikke alene om å slite med litt forskjellig heller. Godt å vite at dere er der ute alle sammen.

Jeg fikk litt dårlig samvittighet for å fremstille Bienna som problembarn, for hun er jo for det meste en god hund. På mange områder er hun til og med veldig flink! På tur her om dagen for eksempel. Hun ble plutselig veldig opptatt av noe og forsvant målbevisst inn i skogen. Jeg ble stående og kikke og lure på hva hun så og oppdaget etterhvert tre hvite “rådyr-stjerter” mellom trærne. Og Bienna var på dette tidspunktet i fullt firsprang mot dem, selvfølgelig. Jeg ropte “Nei!!”, “Stopp!”, “Kom HIT” og “På PLASS!!” i rask rekkefølge og hva skjedde? Jo, hun bråbremset, snudde og kom tilbake til meg så fort hun klarte. Jeg ble stående litt forfjamset og måpe noen tiendedels sekunder før jeg kom til meg selv og roste henne i bøtter og spann.

I hverdagen prøver jeg å aktivisere Bienna med litt forskjellig. Det kan være en kjapp freestyle økt. Vi gjør noen triks, “danser” litt. Eller gjør litt lydighet; ligg-og-bli, litt inkalling eller gå fot. Alt med godbiter selvfølgelig. Hun har også en godbitball. Den har et hull med en slags tunnel inn til midten av ballen. Oppi her slippes godbitene og Bienna må kaste og “bowle” ballen på kryss og tvers og i forskjellig tempo for å lure godsakene ut av ballen. Dette holder hun på med l e n g e og dypt konsentrert. I blant kommer det små frustrerte bjeff eller klynk hvis det blir for lenge mellom godbitene. Dette blir hun sliten av. Jeg gjemmer også godbiter i tomme brusflasker eller dorullhylser. Eller gjemmer godsaker under et av flere plastkrus og hun må lete seg frem til hvor godbiten er med nesa. I tillegg går vi selvfølgelig på tur. Og jeg lar henne snuse MASSE – hun får lese avisen grundig! På slutten av turen vil hun gjerne leke litt – da er det drakamp med båndet som gjelder. Det er veldig morsomt for oss begge! Hun knurrer og gjør seg skummel og er veldig sterk, lille kroppen. Hun slutter med en gang jeg sier “Slipp" og rusler rolig videre.

Det ble ikke mange ferske bilder i dette innlegget – tvert imot; bildene over er hentet fra årets sommerferie og turen til Preikestolen.

Ellers går dagene med til litt julegreier. Kjæresten og jeg har laget litt spiselige julegaver, hatt “alternativt” julebord og her om dagen bakte vi sogar lefser! De ble skikkelig gode – helt som de skulle! I morgen skal jeg lage Delfiakake (det må jeg ha til jul) og Pikekyss (fikk så mange eggehviter til overs etter å ha laget Creme Brulee), det er ellers ingen julenødvendighet. I helgen blir det pepperkaker med kjæreste og bonusbarn. Da tenker jeg nesten at det holder. Det blir mindre og mindre år for år. Færre og færre julegaver også. Jeg synes det er ille med overfloden av gaver når vi allerede har alt vi trenger. Julen har dessverre blitt et materialistisk kjøpegilde som gir meg en litt guffen smak i munnen. Jeg prøver å fokusere på hyggen i førjulstiden og brenner røkelse for harde livet. Akkurat nå står forresten en islykt til frysing på terrassen, noe jeg lenge har tenkt å lage, men stadig har glemt. Jeg har kokt vannet for da blir isen helt klar og gjennomsiktig. Snart ferdig!! Så litt jul og kos blir det jo…

Isroser på soveromsvinduet mitt. Flott, ikke sant?? Kulda er vakker!

Fra venste: Thea baker pepperkaker til Steinerskolens julemarked. Geirs “nisseluer” (fylt paprika) fra julebordet vårt. Noen av julegavene; slåpelikør og tørket steinsopp.

Oppvaskhjelpen

Se der, ja!! Der tryllet jeg frem noen litt ferskere bilder mot slutten. Det blir ellers veldig lite bilder i kulda.

Ha en fortsatt fin førjulsuke!!

Problembarnet??

2010-12-05T13:55:00.001+01:00

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle skrive et innlegg om problembarnet mitt, men nå vet jeg sannelig ikke helt hvor jeg skal begynne. For i perioder er hun helt ålreit, i andre perioder er hun helt “idiot” liksom. Jeg blir aldri helt klok på henne! Gry sier ofte at hun har mye urhund i seg, og hun er nok inne på noe der. Bienna har mye guts i seg, en sterk vilje og det virker som hun har “stor kapasitet”. Dermed spilles vel ballen litt tilbake til meg, antar jeg. Hun er en utfordring for meg fordi hun krever så mye. Hun vil gjerne jobbe med noe nesten hele tiden; bruke hodet sitt. Hun kjeder seg lett og legger seg da ikke ned og sover som mange andre hunder. Nei, hun vandrer rastløst omkring og “ber” om at noe skal skje. I slutten av november var jeg på et foredrag i Skien med Anders Hallgren og han tenkte veldig på den måten. Hunden trenger aktivisering på flere plan, hvis hunden ikke får det kan problematferd utvikle seg. Han sa så mange fornuftige (men egentlig ganske innlysende ting) at jeg ikke kan referere alt her. Hvis dere er interessert kan dere følge denne linken: www.nphk.org . Her finner dere et referat fra kvelden. Får dere mulighet til å høre Anders Hallgren så anbefaler jeg at dere griper sjansen, det var virkelig inspirerende!! Jeg synes jeg ser Bienna med nye øyne etter hans foredrag. Så da er det vel håp??

Biennas temperament og vanskelighetsgrad svinger med løpetidsyklusen hennes. Tiden før løpetid frem til innbilt svangerskap er over er liksom bortkastet tid. I denne perioden må jeg slepe henne rundt på tur, hun labber motvillig etter meg mens hun peser og ser lidende ut. Når hun atter er “young, free & single” er hun en helt annen hund som springer, leker, snuser og er GLAD! Nå for tiden er hun i overkant energisk. Jeg er usikker på om det skyldes: 1. snøen? 2. at hun har kastet all underulla si og nå fryser og derfor må holde seg i farta hele tiden? eller 3. en kombinasjon av begge?

Så hva er prøblemet med Bølla?? Hmm, mange små ting, men ingen store og alvorlige ting.

En ting er pipingen hennes. Til tider driver det meg til VANVIDD!! Hun piper for alt mulig. Hver gang hun vil noe; ut å tisse, er sulten, kjeder seg, vil gå tur eller noe annet – det er ikke alltid jeg forstår hva hun mener.

Bjeffing! Hun liker å bruke stemmen sin og hun er tilnærmet umulig å stoppe dersom hun har giret seg skikkelig opp. Ingenting hjelper. Jeg kan være så streng eller mild jeg vil uten at hun lar seg stoppe. I følgende situasjoner blir det ofte mye lyd:

Når hunder, katter el. rådyr går forbi og hun er ute i bånd på gårdsplassen eller er på terrassen. (bjeffer ikke på alle hunder, men ALLTID på katter el. rådyr).
Når vi møter hunder på tur (dog ikke ALLE hunder).
Når vi møter “rare” mennesker. Det kan være mennesker med hette eller en rar lue, mennesker som går på en uvanlig måte, psykisk utviklingshemmede, narkomane eller bare helt vanlige mennesker (i mine øyne).
Ved lek (men det er vel mer normalt?).
Når det ringer på døra! Kjempealarm!!! I det hele tatt liker hun å varsle. Iflg. Anders Hallgren var dette noe vi burde verdsette, men jeg sliter litt med det altså.
Når hun treffer mennesker hun kjenner/liker. Da HYLER hun av glede og bjeffer slik at hun overdøver alt og alle - og vi risikerer nedsatt hørsel…

Trekking i båndet. Hun drar som regel mest i båndet i begynnelsen av turen og mindre etterhvert. Dersom hun får vært mye løs går hun oftest pent i bånd etterpå. Da kan hun også forstå kommandoen “ikke dra”, hvilket overhodet ikke går inn i starten av turen.

Snusing. Bienna er utrolig styrt av nesa si og hun er nesten like opptatt av å makere som en hannhund. Det er mulig dette er hennes måte å få brukt hodet sitt på? Gry og jeg planlegger å gjøre sporaktiviter på litt fast basis med Bienna og Milli til våren. Håper vi får til det!

Stabeisen! Bienna lar seg ikke uten videre sjefe over. Hun har en sterk vilje og lar seg hverken skremme eller pelle på nesa av nesten noen ting. I mange situasjoner er hun så fokusert på sitt at enhver form for påvirkning fra min side faller på stengrunn. Hun stenger rett og slett av og er i sin egen lille boble. Min teori er at hun da er så høyt giret at det “koker i hodet hennes” og jeg vet ikke hvordan jeg skal lande henne. Hun er lett å trigge og lar seg lett motivere dersom vi bruker mat som belønning, men det har sine ulemper også; hun blir FOR ivrig! Det samme skjer ved klikkertrening. Hun girer seg opp og klarer ikke “tenke”, men ender opp med å gjøre alle triks i boka i rask rekkefølge mens frustrasjonen stiger og vi ender med å måtte avbryte.

Til slutt: Jeg trenger råd om hvordan jeg kan lære Bienna å gå BAK meg. I disse tider hvor det av og til er glatt, hadde det vært kjekt med en hund som kunne gå rolig bak meg istedet for å gjøre sitt beste for å rive meg over ende. Tips mottas med takk!!

Vi ønsker alle bloggevenner en deilig 2. søndag i advent!!

♥Gratulerer med dagen, Bienna♥

2010-11-15T12:44:00.001+01:00

Tenk at snuppa mi er 5 år idag!!

Det er helt utrolig å tenke på at hun har vært en del av livet mitt så lenge allerede. Egentlig hadde jeg tenkt at mitt neste innlegg på bloggen skulle handle om “problembarnet” Bienna, men jeg kan jo ikke skrive om sånt på bursdagen hennes! Det får vi la ligge til siden… Istedet blir det brødskiver med kyllingleverpostei, kyllingkjøttboller, hjemmelagede leverbiter og griseører på go’jenta. For selv om hun er ei skikkelig bølle noen ganger elsker jeg henne høyt!!

Takk for alt du har gitt meg og for alle mennesker jeg har blitt kjent med, takket være deg!!

Sender også en hilsen til Mallalasse kennel og alle søsken i B-kullet, spesielt til søster Bonnie i Fredrikstad!!

Bloggesperre?

2010-10-28T16:48:00.001+02:00

Huff, jeg er elendig på oppdatere bloggen om dagen. Mangler fullstendig inspirasjon og betviler på det sterkeste at blogging egentlig er noe for meg. Derfor prøver jeg nå å skrive litt uten å vite helt hva det skal handle om idag.

I høstferien var kjæresten og jeg i Bergamo i Italia. Her tilbrakte vi en langhelg i rekreasjonens tegn. Ikke noe stress! Vi tar ting som det faller seg og er fornøyde med det begge to. For eksempel ruslet vi innom den nærværende botaniske hagen. Den var litt preget av at høsten hadde satt inn, men det var mye spennende å se uansett. Blant annet disse gresskarene (halloween er jo nært forestående, må vite).

En utrolig masse forskjellige takløk. De er så flotte, synes jeg. Så symmetriske og litt “matematiske”, om dere skjønner?

Utsikten over Citta Alta fra den øverste bydelen. Bergamo ligger på tre nivåer: Citta Alta, som er den opprinnelige, gamle bydelen. Denne ligger på en høyde omgitt av gamle bymurer. Citta Bassa er den nye bydelen og ligger nede “på sletta”. Helt øverst troner borgen San Vigilio. Hit opp kommer man enklest med Funicularen, en taubane a la Fløibanen i Bergen (jeg har dog aldri prøvd den). Enda en taubane forbinder Citta Alta med Citta Bassa.

Opp mot borgen San Vigilio.

Jeg venter på neste Funiculare avgang.

Vi bodde på Bed & Breakfast Entro le Mura og her er vertinnens hund; Giga. Nesten som å være hjemme, jo. En blid, logrende hund møtte oss da vi kom inn døra og snoket rundt frokostbordet hver morgen. Synes det var veldig trivelig, jeg! I mellom slagene sov hun i denne stolen i frokostsalen.

Glimt fra den gamle bydelen

Staselige piper! Nesten som små slott…

Må bare vise dere gatedekket i den gamle bydelen. Sånn var det nesten overalt. IKKE så behagelig å gå på i pene sko/støvler med litt tynne såler. Skikkelige tursko er å anbefale (note-to-self for en senere anledning).

Ja, ja, dette ble visst et aldri så lite reise-innlegg. Det ble bare sånn da jeg begynte å bla i bildene mine…

Hunden trives med høst om dagen. Hun er mye mer spretten og glad enn om sommeren. Endelig er hun ferdig med “svangerskap” og innbilte valper og er “young, free & single” igjen – hun nyter virkelig tilværelsen. Vi var forresten på et lite besøk hos Gry og Milli også her om dagen – veldig trivelig å se begge igjen!! Jeg får komme tilbake til mer hunde-relatert stoff snart. Jeg trenger nemlig hjelp og tips til å lære en gjenstridig hund enkelte ting.

Ønsker dere alle en fortsatt strålende høst!!!

Regntung søndag i oktober

2010-10-03T18:32:00.001+02:00

Jeg hadde igrunnen satset på å få til en flott høstinnlegg akkurat idag, med vakre bilder i fine høstfarger, men dessverre var ikke værgudene enige i det. Det har bøttet ned i strie strømmer og det er lite egnet vær for fotografering.

Gry (Roxie og Jackie) tok for en tid tilbake initiativ til å treffes på Fossnes for å oppleve kunststien “Sti for øyet” sammen med hundene. Kjempeide!! Dessverre var altså ikke været det beste, men vi var nå likevel 4 mennesker og 5 hunder som stilte til “start”: Rolf (til Sidsel) med Honey og Arja, Inger med Chicko, Gry med Roxie og jeg med selveste bråkebøtta og lurvelevenet Bienna.

Det ble dessverre ikke så mye skravling siden regnet trommet på sydvesten og regntøy forøvrig og det var veldig vått og litt utrivelig (all den flotte kunsten til tross). Bare Bienna lot skravla gå non-stop – kanskje var det derfor vi andre ikke slapp til? Men akkurat skravlingen får vi prøve å ta igjen ved en senere anledning. For vi fant jo ut at det må være mulig å treffes sånn i all enkelhet litt oftere – bare ta en tur med hundene, la de få springe litt løse og kose seg. Det er jo flere som har flotte turmuligheter i nærområdet og avstandene er ikke så allverdens store for flere av oss.

Uansett er jeg glad for at jeg tok turen ut i regnværet!! Det er jo litt deilig også! Ikke minst er det godt å komme inn etterpå. Håper vi kan møtes igjen snart og at flere slenger seg på!! Takk for at du dro oss ut idag, Gry!

Sommeren er definitivt på hell, men akkurat denne pelargoniaen er omtrent like fin som på bildet fortsatt (litt gulere blader bare). Men snart er det nok slutt…

Ønsker dere alle en flott ny uke – høstferie eller ei!

Litt fast-food

2010-09-02T16:31:00.001+02:00

Siden jeg kom så godt i gang i går, lager jeg like godt et innlegg idag også. Tenkte jeg skulle gi dere et lite middags-/helgekos-tips. Dette er kjapp og enkel mat som smaker supergodt – mye bedre enn Grandiosa og annen “styggedom”. Jeg skal altså vise hvordan du kan lage deilige hjemmelagede mini-pizzaer på 1-2-3:

Først må det bare sies (til skrekk og advarsel…):

Når det er sagt må jeg samtidig fortelle at denne maten er den eneste jeg har imponert kokken med så langt. Han påstår sogar at dette er verdens beste pizza!! Nemlig!!!

Du trenger: Pitabrød, pizzasaus (lag gjerne din egen av hermetiske tomater, krydder m.m. – eller kjøp ferdig. Min er fra Rema 1000/Landlord - billig og god og holder til mange pizzaer), valgfritt fyll (i mitt tilfelle Chorizo pølse, men her kan nesten hva som helst brukes) og reven ost (her ferdigkjøpt, men riv gjerne gamle skalker eller hva du ellers måtte ha).

Da går vi i gang…

Først tar jeg på sausen. Deretter osten. Så finstrimlet Chorizo. Til slutt la jeg på en liten skive fersk Mozzarella (av typen i pose hvor osten ligger i lake). Det siste bruker jeg jo bare hvis jeg har… Kvern litt pepper over eller ha på ditt “må-ha-på-pizza-favoritt-krydder”. Jeg har også en liten dæsj olivenolje over rett før jeg setter brettet inn i ovnen – det gir fin farge!

Stekes i ovnen på ca 200 grader i ca. 10 min – jeg bruker varmluft. Det blir best om du setter brettet litt over midt i ovnen, ellers kan bunnen bli litt hard. Men prøv deg frem – ovner er så forskjellige….

Det ferdige resultat!! Superenkelt, raskt og veeeldig godt!!! Fordelen med denne pizzavarianten er at her kan alle få sitt favorittfyll på SIN pizza. Du trenger heller ikke å spise deg stappmett for du lager kun det du skal spise NÅ. Enkelt å lage hvis du skal kose deg alene!

Så glad var Thea over å få minipizza til middag!!! Bienna og jeg har tilbrakt dagen i skogen på soppjakt – derfor passet denne kjappe maten veldig godt idag! Aaaaaaah, mett nå!!

Velbekomme!

Hva jeg driver med om dagen…?

2010-09-01T11:58:00.000+02:00

Ja, hva driver jeg med om dagen egentlig??? Ikke mye blogging iallefall… Neida, det som lokker om dagen er skogen med massevis av sopp. Jeg er helt bitt av basillen til Theas store fortvilelse. Hun misliker at huset “stinker” av sopp hele tiden. Jeg på min side synes det lukter himmelsk av skog og høst og nyter det i lange drag!! Jeg tørker og forveller og spiser deilige soppsmørbrød og soppomeletter. Jeg har også utvidet mitt soppreportoar og har lært meg flere sikre sopper. Kjempegøy!! Kjæresten har inspirert meg og sammen leser vi soppbøker, smaker, lukter, skjærer i sopper og lærer nye ting hele tiden – så spennende!!!

Tørket steinsopp. Mmmmm….Jeg har mer i ovnen og flere fylte glass i skapet…

I helgen var vi på besøk hos Gry og Milli og fikk lurt inn en liten soppsanking der også, gitt!! Veldig koselig å sees igjen for nå var det lenge siden sist. Skogen på Tjøme viste seg å bugne av deilig sopp og vi fikk med oss en stor kurv hjem sammen med egg fra hønene til Gry. Tusen takk!!

Geir, Gry og Bienna på vei inn i Tjømes vakre skoger. Milli ligger nok langt foran i løypa og har ikke kommet med på bildet.

Fangsten fra Glenne!!!

Foruten soppen har vi hatt et makrellprosjekt på gang. (Vi kjøpte oss nemlig en båt helt plutselig.)Det vil si det er nok mest kjærestens prosjekt. Jeg er ikke noe flink med fisk – spesielt ikke når man får først 22 og så 88 stykker i fanget på en gang! Men den har blitt behandlet etter alle kunstens regler og blitt til makrellkaker, syltet makrell, saltet makrell, helrøkt makrell, røkt peppermakrell og vanlig stekt makrell til middag selvfølgelig. Jeg har laget en hel fotoserie av røykeprosessen og får se om den kommer senere på bloggen. Geir vil nemlig gjerne at jeg skal “matblogge” litt.

Hva synes dere?? Er det greit med litt variasjon i form av mat og kanskje oppskrifter på en hundeblogg??

Høsten er min og Biennas favorittårstid! Jeg merker at hun nyter en litt kjøligere temperatur og er ikke fullt så slapp lenger, heldigvis!!

Fortsatt god høst til alle bloggevenner!!

Løpetid og sommerferie

2010-07-04T23:02:00.001+02:00

Endelig fant bikkja det for godt å starte løpetiden, en måned forsinket omtrent… Tenkte at jeg denne gangen skulle prøve å registrere litt atferd i den forbindelse siden jeg har en lei tendens til å glemme hvordan løpetiden fortoner seg fra gang til gang.

Det første jeg observerer er hvor trist hunden min plutselig blir. Det deppefjeset lyser mot meg med øyne som sier “det er veldig, veldig synd på meg, altså!!!”. Jeg begriper ikke helt hva som er så trist, men det får jeg vel heller aldri vite… Forøvrig blir hun veldig trøtt og vil bare sove hele tiden. Hun er ikke av den renslige typen som slikker både seg selv og gulvet rent. Neida, tvert imot ser hun ganske så grisete ut. Og gulvet bryr hun seg bare tidvis om å slikke. Men det er greit – jeg lar det stort sett være til løpetiden er over og så vasker jeg skikkelig da. Av og til tar jeg med meg blå Jif-spray og tørkepapir og tar en liten kattevask her og der hvis det er ekstra ille. Husmorgenet er ikke fremtredende hos meg…

Midt oppi dette drar Thea, Bienna og jeg på en liten ferietur. Opprinnelig helt uten mål og mening, men da avreise nærmet seg begynte også en liten plan å ta form. Resultatet ble en liten tur med første stopp i Risør. Derfra dro vi videre til Lindesnes fyr med overnatting utenfor Egersund på dag 2. Hvorpå vi satte kursen mot Prekestolen tredje dag. Dette var på fredag – en ganske varm dag selvom det var overskyet og mye vind. Vi tenkte at det sikkert var et passelig turvær for oss og lapphund med løpetid, men i ettertid tror jeg nok det ble i tøffeste laget for Bienna. Sola kom frem i det vi kjempet oss opp de bratteste kneikene, vinden løyet og stien gikk i lange strekk i en regelrett steinrøys. Bratt og kronglete og vi møtte MASSE mennesker – hovedsaklig utenlandske turister. Mange av disse var nærmest hysterisk redde for hunder og vi hadde derfor vår fulle hyre med å geleide Bienna utenom disse menneskene samtidig som vi forsøkte å finne en overkommerlig rute for henne. Ikke lett!! Hun ble veldig sliten og så bedende på oss mer enn en gang: “Jeg orker ikke mer, jeg!!”. Vi var jo etterhvert kommet et godt stykke på vei og det begynte å bli uaktuelt å snu. Samtidig ble jeg etterhvert seriøst redd for at Bienna bare skulle nekte å gå videre. Heldigvis klarte vi å lokke henne med oss og heldigvis kom vi stadig forbi bekker sånn at hun fikk drikke nok. Da vi kom forbi dammer, pytter eller myrhull jumpet hun lykkelig uti disse og ble stående og nyte den avkjølende effekten lenge. Slik fikk hun også vasket bakenden sin litt – ikke så dumt!! Jeg tror hun ble ganske sår på potene av å klatre såpass mye i steinura…

Et sted mot slutten måtte hun (og vi) til og med klatre på en smal, litt skummel hylle. Den var nok ikke mer enn 5 –7 cm bred, men det gikk kjempefint. Jeg trodde nesten vi måtte gi opp å få henne helt i mål da, men neida – hun klarer mer enn jeg tror!! Fjellgeita!!!

Vel opp på Prekestolplatået blåste det skikkelig!! Voldsomme kastevinder gjorde det skummelt å ferdes der oppe (iallefall for meg med høydeskrekk de luxe). Bienna hadde overhodet IKKE høydeskrekk skulle det vise seg. Hun gikk uredd helt frem til kanten og kikket rolig ned. Thea var også modigere enn meg og kom seg helt ut mot kanten med kameraet rundt halsen! (Jeg feiga ut ca 40 cm fra “the edge”). Jeg var dessuten så skjelven at jeg hadde store problemer med å få tatt bilder…

Veien tlbake gikk lettere, men siden stien gikk både opp og ned møtte vi også nå på enkelte motbakker – og nå truet Bienna virkelig med å gi opp. Vi halte og dro henne videre og vi kom oss da tilbake til slutt. PUH! Turen var en kjempeopplevelse, men dersom jeg skal ta turen igjen vil jeg gå uten hund pga. av alle turistene. Det ble vanskelig å ta så mye hensyn hele tiden.

Etter turen gjensto bare å finne overnatting. Da det var ordnet (vi overnattet i campinghytter), sloknet vi ganske fort den kvelden. Dagen etter var været grått og trist med spredte regnbyger. Vi hadde ikke noe spesielt vi hadde lyst til å gjøre og begynte bare å kjøre hjemover. Planen var å overnatte et sted på veien, men siden været var som det var, ble det bare til at vi kjørte helt hjem. På vei over Haukeli måtte vi bare stoppe og la Bienna kose seg i snøen – og gjett om hun ble lykkelig!! Jeg tror sannelig det ble turens høydepunkt for henne. SNØ da gitt!!!!! I juli!!!!!! JIPPI!!!

En liten mini-ferie er over, men selvom den var kort var den jammen koselig!! Takk for turen Thea og Bienna!!! Det blir nok flere turer før ferien er omme, men for det meste dagsturer regner vi med.

Håper alle koser seg med sommeren!!!

Det var en gang…

2010-06-13T15:52:00.001+02:00

Skal Hanne fortelle eventyr nå da??? Nei, denne litt kryptiske innledningen har jeg brukt for å antyde at dette innlegget burde vært laget for leeenge siden – vel, iallefall for en drøy uke siden…

Da dro nemlig Hanne og hunden på utstilling alene for første gang!!

Siden utstillingen i Drammen nærmest har blitt sedvane, meldte jeg oss på og betalte i samme slengen. I ettertid fikk jeg en følelse av at det var noe som skurret med datoen og ganske riktig; Thea skulle i sin onkels bryllup akkurat denne dagen.

“Hva nå??”, tenkte jeg… Jeg hadde jo betalt. Dessuten skulle Anne, Christina og Bonnie komme og heie på oss (og alle andre). Det er jo ikke så veldig ofte vi treffes så jeg kunne jo ikke bare droppe det hele. “Vel, vel jeg får dra til Drammen og vurdere om jeg skal stille når vi kommer frem,” tenkte jeg. Som tenkt – så gjort! Vel fremme møtte jeg Linda og Jarek som ironisk nok hadde havnet i samme dilemma, men i deres tilfelle var det en konsert som var grunnen til handler-forfallet. Vi damene fant ut at vi fikk la det stå til og det gikk vel ikke så verst?? Jeg var litt nervøs før vi skulle i ringen, men det verste var i grunnen at det var så varmt både for meg og Bienna. Det er vanskelig å beholde fokuset i varmen over lengre tid og dommeren var, som mange har nevnt, svært grundig! Jeg følte meg rent svimmel der jeg sto og ventet på tur i solsteken, mens jeg forsøkte å lage litt skygge for Bienna.

Endelig vår tur og jeg synes Bienna sto som en gud(inne)!!! Vi hadde kjempekontakt (pølsebiter, vettu)!!! Hun virket glad og fornøyd, lot dommeren kjenne på henne uten å la seg distrahere (var ikke “engstelig” som i Kongsberg) og var i det hele tatt flink!! MEN, flink eller ei; for TJUKK!!! “Det hadde vært morsomt med tre kilo mindre, for hun vil jo så gjerne!”, mente han og ga oss blått. Jeg fikk ingen kommentarer på min “handling” og det får jeg ta som et pluss, for denne karen hadde tydeligvis meninger om den slags også, han…

Her kommer min gjengivelse av kritikken (eller iallefall det jeg klarer å tyde av den…):

“4 år kraftfull tispe. Stilles for dagen i for høyt (?) hold. Tilt. hode, fine ører, sterk hals, mod u balansert vinkl. f. og bak, rikelig kropp(?), stm rygg, hale k. vært noe høyere ans. Foretr. mindre krøllete pels. Bev. seg noe tungt til tross for entusiasme. Trangt, sett bakfra.”

Lurer litt på hva som menes med “høyt hold” – kanskje bare en pen måte å si “tjukk” på?? Og betyr i så fall “rikelig kropp” det samme?? Eller står det kanskje “rikelig stopp”??? Vet heller ikke hva “stm rygg” vil si?? Alt i alt ikke så verst, synes jeg selv.

Etter endt forestilling var det bare å sette kursen hjemover siden jeg skulle ha våken nattevakt og trengte å få sove noen timer før jobb. Men dagen gikk egentlig bedre enn forventet den. Theas kommentar var “Jammen, da kan jo du stille henne heretter da jo..”, men NEI, du!!! Da dropper jeg det heller. Utstilling er egentlig Theas greie. For meg er det egentlig ganske uinteressant. Det fine med det er imidlertid at vi har blitt kjent med så mange hyggelige folk og det ville jo være synd å oppgi. Tiden får vise hvilken vei det bærer.

Som flere har nevnt, er det alltid vanskelig å få snakket med alle man har lyst til å snakke med. Jeg fikk f.eks. bare såvidt hilst på Marielle i registreringskøen og Kero fikk jeg heller ikke sett ordentlig (utenom i ringen). Heller ikke fikk jeg tatt bilder – kun en serie av Linda og Jarek. Deretter falt konsentrasjonen, tror jeg, ettersom temperaturen steg… I dag har jeg derfor illustrert litt med bilder fra Kongsberg da Thea VAR med, samt øverst, ett av Linda og Jarek i fint driv i ringen.

Til slutt må jeg bare fortelle at jeg jo egentlig hadde lagt et valpekull på hylla, men nå har jeg kommet over en flott hannhund og gått litt i tenkeboksen igjen. Jeg må snakke med eieren før jeg eventuelt sier noe mer om den saken…

Vi får vel tro at det er sommer nå som vi skriver juni, så vi ønsker bare…

En herlig sommer til

dere alle!!

Skagen…

2010-05-22T22:25:00.001+02:00

Kjæresten og jeg har vært på en miniferie til Skagen. Jeg tenkte derfor at jeg skulle lage et innlegg helt uten hund – vel nesten iallefall – for å dele noen inntrykk fra turen. Men jeg må jo bare nevne min veldig snille venninne Heidi som nok en gang har vært så grei å passe på bråkebøtta mens vi dro avsted. Du er en perle, Heidi!!!

Vi var i Skagen fra onsdag til fredag og på den tiden rekker man ikke all verden, men vi fikk da med oss litt allikevel. Her følger noen bilder:

Fra museumshagen til Skagen Museum. Utstillingen viste nesten alle de velkjente verkene til P.S. Krøyer, Anna Ancher, Christian Krogh, Marie Krøyer, Viggo Johansen m.fl. “Hipp, hipp hurra” var imidlertid utlånt for tiden – dessverre. Vakre bilder fra en tilsynelatende bekymringsløs tid… I hagen var det lunt og varmt og vi satte oss ned og nøt en kald øl fra det lokale bryggeriet.

Da kvelden kom dro vi for å se Vesterhavet og solnedgangen… På stranden var det massevis av vakre stener. Jeg kunne tilbragt ukevis der i jakt på den perfekte stenen. Jeg har nemlig en greie med sånn fine steiner som jeg finner på strendene – jeg må alltid ta med noen hjem som minne. Ikke mange – helst bare en, men som regel blir det flere… Tror det ble fem denne gangen…

Flere steiner. Fasinerende saker… Etter turen på stranden gikk vi en tur i Gamle Skagen, eller Højen som de lokale kaller stedet. Her tok jeg noen bilder og fikk en litt morsom effekt:

På bildet til høyre valgte jeg en litt lengre lukkertid uten helt å ha hodet med meg, så jeg glemte å holde kameraet rolig. Virkningen ble jo litt fin likevel; ser nesten ut som om bildet er malt, ikke sant??

Vi rakk også en kveldstur ut til Grenen, men da glemte jeg helt å ta med kameraet, så det er kun dokumentert med mobilen og ikke lastet opp på PCn ennå.

Disse ble med hjem til samlingen denne gangen. Jeg har steinene i glasskrukker på badet og i vinduskarmene. Jeg husker jo ikke alltid hvor alle kommer fra, men det spiller ingen rolle egentlig. Jeg vet at alle har fått sin form av hav og sand og det holder for meg.

På vei hjemover stoppet vi ved Råbjerg Mile som er Danmarks største sanddyne. Litt fakta: Den er 300 år gammel, flytter seg ca 15 meter i året, dekker ca 1 kvadratkilometer og er ca 40 meter høy. Merkelig at en sanddyne kan være så imponerende, men da vi nærmet oss den så den nesten ut som ei snødekt vidde. Så langt øyet kunne se var det bølgende sanddyner… Et eldorado for mange dyrearter også…

Hvem har gått her mon tro..?

Vel hjemme ble vi møtt av skikkelig sommervær!!! Hva var da mer naturlig enn å nyte livet på terrassen med reker og kald hvitvin … også Bienna da!!! Hun var som alltid veldig glad for å se oss igjen, selvom hun har hatt det helt supert i Heidis pensjon.

Skagen var deilig!!

…og vi har allerede bestemt at det snart må bli en tur igjen!!

Dette hadde vi venta på så lenge…

2010-05-10T19:03:00.001+02:00

Og endelig kom helga i mai!! Vi gledet oss og var spente og forventningsfulle på en gang. Og gjett om helga innfridde!! Det kunne ikke vært bedre! Folk, hunder, plassen – alt var super-dupert!!! Bienna har hatt sitt livs helg. Ingenting i hele verden kan måle seg med å rusle rundt løs og snuse for henne (bortsett fra mat kanskje?). Da er det ingen bjeffing og piping og vi har plutselig verdens beste lapphund!! Skogtun var derfor rett og slett en drømmeplass for henne.

Etter hjemkomsten har hun vært sliten og har ikke orket å mase – ikke er hun sulten heller... Egentlig burde vi vært der en hel uke, for hun bruker jo en hel helg på å forstå at det er lov å ta en pause og hvile seg litt i blant. Først rett før vi skulle reise hjem fant jeg henne liggende i skyggen bak bilen for en aldri så liten time-out.

Spesielt hyggelig var det å treffe flere bloggere “live”, denne gangen representert av Berit, Øystein og Ville fra “Berit og Ville” samt Anne-Liss og Maila fra “Maila og Leias blogg”. I tillegg traff vi igjen Linda, Ida og Jarek som vi også møtte på Kongsberg - og sist, men ikke minst Elin og Banjo som var helt “nye” for meg. Jeg må bare gjenta det som Anne (Bonnie) og jeg har snakket om mange ganger før; Finsk Lapphundeiere må være spesielt ålreite folk!!!??

De andre bloggerne har som vanlig rukket meg i forkjøpet så jeg skal ikke utbrodere ytterligere, men nøye meg med å rette en velfortjent takk og et bukk i støvet til Marianne og Kevin som har jobbet hardt for at vi skulle få en så trivelig helg fylt av minneverdige opplevelser. Takk for at vi fikk prøve oss på agility og teste våre bloggkunnskaper i en flott natursti (våre sto dessverre til stryk, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg altså. Bloggene leses, men ikke alltid veldig grundig må jeg innrømme. I’m a sucker for the pictures, you see..).

Blir det et tilsvarende treff neste år blir jeg/vi definitivt med!! Håper at det da kan klaffe sånn at kjæresten har mulighet til bli med også. Han ville kost seg glugg i hjel med fiskestanga...

Til slutt må det bare sies at vi ikke helt kommer over Draumur!! Sukk... Vi smeltet helt. Klarer ikke helt å få meg til å kalle han Boris, han var liksom for mild og snill til det. Se bare her:

Takk til alle som bidro til en minnerik helg på “det blide Sørland”!!! Vi sitter igjen med deilige minner!!!

Gleder oss til neste møte!!!

Vår i lufta!! Tjo-ho!!

2010-04-09T20:08:00.001+02:00

Idag dro Bienna og jeg utover mot Tjøme og Glenne. Vi avtalte en liten formiddagstur med Gry igår. Været var lovende og vi hadde fri. Superdeilig!!

Nå har våren kommet til Vestfold, men disse bildene ble tatt så sent som 2. april oppe i skogen her. Nå er det nesten ikke snø igjen der. Jeg skulle jo forsøke meg litt på den berømte fotooppgaven vår. Dette var litt av det jeg fikk til uten stativ… Må prøve å få til noe bedre før helga er omme.

MEN: Det var turen til Tjøme det egentlig skulle handle om (føler at jeg bare blogger om mine turer til Tjøme, men pytt..). Turen vår startet som vanlig på beitene. Vi satte oss på en knaus og pratet litt så hundene kunne forstå at de var frie til å gjøre hva de ville; dvs. snuse, lete etter pinner, spise sauebæsj og mye annet hundeinteressant. Bienna slapper kun av hvis jeg holder meg i ro, så fort vi mennesker beveger oss må hun passe på. Mulig gjeterinnstinktene kicker inn der..???

Det er så vakkert på beitene til Gry og Ola!! Jeg liker landskapet der ute kjempegodt, og idag var det ren idyll!!! Helt stille – kun kvitter fra våryre fugler.

Etter en stund var det tid for å røre litt på kroppen og utforske nye stier i Tjømes “villmark”. Turen idag gikk på flotte stier dekket av barnåler og med blåbærlyng langs kantene. Så fint!!! Mange små bekker og myrhull langs ruta sørget for deilig “villvann” for hundene – det er det beste vannet, synes Bienna. Dessverre var jeg ikke i humør til å knipse noe (selvom kameraet lå i rumpetaska). Jeg hadde liksom mer enn nok med å nyte det å “være i våren” idag. Hundene koste seg der de gikk løse og i nærheten av oss. Jeg er stadig tryggere på å ha Bienna løs. Hun er ikke så flink til å komme på innkalling, men hun er veldig flink til å stoppe og vente på meg. Det har etterhvert blitt automatisert at hun stopper når vi møter folk (ofte før jeg har oppdaget at det kommer noen). Hun har blitt så vant til at jeg alltid stopper henne og tar på båndet da at hun nå gjør det helt av seg selv. Hun vet at hun blir sluppet så fort vi er alene igjen og da er det liksom greit (tror iallefall jeg).

Unna vei – her kommer jeg!!!

Tilbake på gården skulle sauene og lammene slippes ut fjøset for første gang etter vinteren. Det var morsomt å få været med på!! Mødrene hadde jo vært med på dette før så de stormet ut og opp til rundballen for å spise. Dermed etterlot de seg en flokk med “morløse” lam som breket som besatt “MAMMA!!! Hvor ble det av deg???” Litt skummelt var det jo også med alt dette nye og fremmede som åpenbarte seg utenfor døra. Verden er jo SÅ STOR!!!! Noen modige sjeler grep sjansen til å løpe, hoppe og sprette, mens andre “etternølere” ikke våget å ta skrittet helt ut i verden utenfor, men holdt seg på trygg grunn inne i fjøset, mens de ropte så høyt de kunne på mamman sin. Når jeg lukket øynene hørtes det ut som et helt 17.mai tog som gikk forbi med unger som blåste frenetisk i plasttrompetene sine. Disse små kroppene har jammen mye lyd i seg – det er sikkert og visst!! Jeg må nok komme tilbake snart, for ifølge Gry blir det morsommere å se på lammene når de blir litt “varme i trøya” og løper, hopper og spretter i vilden sky. Det tror jeg på!!!

Noen etternølere….

Til slutt måtte vi jo inn og hilsen på kopplammene. Da er det ikke til å unngå at man blir litt småforelska. De er jo så søte!!!! (Ja, jeg vet det – litt klisjeaktig, men sant likevel. Det er vel ikke uten grunn at Lambi bruker disse små, hvite nøstene i sine TV reklamer???). De sutter på fingrene mine og lukter sånn deilig valpete. Jeg fikk holde lille Dole (som har fått navnet sitt av Siss).

Dole og jeg koser litt.

Vel hjemme fortsatte jeg å kose meg. Været ble enda varmere utover dagen, så jeg har sittet på terrassen,strikket på kjærstesokkene og hørt på radioen, med tekoppen innen rekkevidde. Jeg begynner å bli skikkelig forkjøla, men jeg VIL IKKE være syk nå!!!!!!!!!

Likevel var alt egentlig ganske fint helt til jeg kikket innom bloggen til Nøve – da fikk jeg lyst på KAKE!!!!!!! Sukk…..

Takk for nok en drømmedag, Gry og Milli!!

God helg til alle sammen!!! Kos dere i finværet!!!

Hvem bor i Larvik??

2010-03-14T20:41:00.001+01:00

Jo, selvfølgelig: Nina & Charlie, vel… Idag har vi vært på besøk der, for første gang faktisk!! Litt rart egentlig for det er jo ikke lange turen, og siden jeg fikk meg kjæreste som bor i Kvelde har jeg jo vært på de kanter støtt og stadig, men som regel i andre ærend. Men IDAG var det Nina og Charlie som sto på programmet siden kjæresten er på jobb nå.

Charlie er en blid og glad hund!!! Alltid!! Full av pågangsmot. En litt “bitchy” 4 år gammel lappetispe stopper ikke han med det første. Ikke i det hele tatt faktisk!! Neida, han går på med friskt mot og et smil om munnen – det skal han ha!!!

Vi gikk over et lite jord et kort stykke fra huset til Nina. Her lå det et gammelt og forlatt hus på en inngjerdet tomt i skogbrynet. Flott for hundene, selvom snøen vår i ferd med å bli litt råtten for oss mennesker. Rett som det var plumpet vi gjennom til knes og ble nesten sittende fast. Men det var jo bare gøy!! Litt spenning i hverdagen, fant vi ut.

Charlie og Bienna fikk rast litt fra seg og satt hverandre på plass etter tur, mens Nina og jeg skravlet om løst og fast, hundeavl og –oppdragelse og mye annet fjas. Det viser seg at hundene våre liker å bjeffe på de samme tingene og med nesten identisk røst. Hvis en begynte trådde straks den andre støttende til. Det store temaet ble derfor hvordan vi kunne håndtere og stanse uønsket bjeffing. Konklusjonen ble vel at det kan vi visst ikke..??? Hvis noen kunne tenke seg å prøve å oppdra Bienna på det området er det bare å melde seg. Jeg har nesten gitt opp…

Etter turen ble vi med hjem til Nina & Charlie. Menneskene fikk kake (Nøve kake – Kjempegod!!) og te/brus og Bienna fikk snoket opp det som måtte være av bortgjemt kattetørrfor, hudbein og annet snadder som Charlie måtte ha glemt (matvraket!!!). Vi hadde det SÅ trivelig!! Praten og timene fløy!! VI må jammen sees igjen snart!!!

Ellers tror jeg jammen at våren er på vei til Nøtterøy. Det er jo ikke så veldig lenge siden vi satt på terrassen i snøværet og grillet på trass sist Geir var hjemme. Med varme skinnfeller, pledd, bål og Irish Coffee var det trivelig likevel det altså!!

Etter at vi trakk inn ville Bienna fortsatt være ute. I det hele tatt har hun tilbragt mye tid ute i vinter, enten på terrassen eller ute på snøhaugen sin (blir trist når den smelter bort – det er nemlig så fin utsikt derfra). Pelsen hennes har vært tykk og fin i vinter (krøllete dog). Nå synes hun visst at våren er på vei for røytingen har satt inn for fullt. Vår er IKKE meg i mot!! Jeg gleder meg over lyse ettermiddager og at sola varmer igjen!!! Hurra!!!

Takk for en flott dag Nina & Charlie!!

God vår ønskes alle lappevenner!!!!

Klem fra Hanne & Bienna

Endelig Milli-tur!

2010-02-13T17:48:00.001+01:00

Igår la jeg igjen en kommentar på bloggen til Gry hvor jeg antydet at vi kunne ha lyst til å ta en tur i løpet av helgen. Men siden Gry og Ola skulle til Oslo lørdagskvelden regnet jeg med at det ikke passet så bra. I morges da jeg slo på PC’n lå det en mail fra Gry og ventet på meg. Joda, hun ville gjerne ha besøk og kunne vi komme klokka 11??? Tjo-ho – da var det bare å hive seg rundt og komme i klærne litt kjapt!!! Litt mat i magen og vi var klare…

Gjett om det var to hunder som var lykkelige for å se hverandre. Etter forrige helgs “bomtur” syntes Bienna det var på høy tid at hun fikk møte Milli-mor i egen høye person. De løp rett “i armene” på hverandre og tok opp leken der de slapp sist. Det er visst slutt på alle sure miner dem imellom, ingen behov for å markere seg. Kanskje hadde det noe med at Milli har løpetid å gjøre?? Jeg velger å tro at de kjenner hverandre så godt nå at alt er i orden. Vi fikk også bragt på det rene at Milli “står” – hun la halen velvillig til side og lot gladelig Bienna få en ridetur. Ja, hun regelrett flørtet med Bienna til tider. Løp av sted og stilte seg så opp med baken til, vippet litt med halen og formelig ropte “kom og ta meg da, vel!”. Og Bienna lot seg lokke uten problemer…

To glade fotografer

Vi gikk omtrent den samme turen som Gry skrev om på bloggen sin igår. Altså ut på isen! Alle tre har stor respekt for det å ferdes på isen, så vi beveget oss sjelden langt fra land. Men i ettertid var vi enige om at det var tryggere å være flere sammen og at vi nok sikkert kunne gått over til både Vakersholmen og Veierland. Det får bli en annen gang.

Nydelig vær, litt sur nordavind, men et spektakulært “landskap”!! Det er noe helt vilt ved tanken på at vi om sommeren kjører båt, padler og bader på de samme stedene som vi nå kan spasere over. Jeg ble nesten litt målløs og andektig av å befinne meg midt i eventyret på denne måten!! Vakkert!!! Jeg håper dere får et lite inntrykk gjennom bildene!

Vel hjemme igjen er det full konsentrasjon om bilderedigering og blogging!!! Og rosa er fargen om dagen…

TAKK FOR EN DEILIG DAG PÅ SOMMERØYA

GRY OG MILLI,

THEA OG BIENNA!

Livstegn!!!

2010-02-07T19:23:00.001+01:00

Endelig et lite pip fra denne kanten også…

Siden det egentlig skulle vært lappetreff på Tjøme idag hadde jeg byttet vakt og det var jammen bra! For søndagen opprant med vakkert påskevær og bare skrek etter tur. Thea hadde lyst til å dra til Lilleskagen, men på veien fant vi ut at vi ville dra innom Gry og Milli og se om de var hjemme. Det var de ikke, men det var tydelig at Bienna visste hvor vi var. Hun hylte og pep og ville ut og leke med Milli!!! Men siden Gry og Milli var på tur allerede og befant seg 45 minutter unna bestemte vi oss for å dra til Verdens Ende isteden. Vi var langt fra de eneste som hadde tenkt den tanken… Det krydde av folk og hunder der ute og Bienna fikk tilfredsstilt sitt sosiale behov til en viss grad.

Deilig temperatur og ei sol som varmet ga løfter om at våren kommer om ikke så altfor lenge. Thea og Bienna koste seg med fjellklatring, aking og basing i snøen. Jeg tror iallefall ikke Bienna er lei seg for at det er vinter fortsatt.

Både Thea og jeg hadde med kamera og fant mange fine motiver…

Jeg måtte prøve meg litt frem med forskjellige lukkertider også. Blender er på F22 på alle bildene (liten åpning). Lukker er på 1/4000 på det første bildet, deretter 1/1250 på det andre. Tredje bilde: 1/640 og sist: 1/250. Bare litt intern info for alle deltagere på Mariannes fotokurs…

Ellers kan jeg bare informere om at alt står bra til med oss. Kjærligheten blomstrer og alt er egentlig topp! Bienna har hatt et lite snev av innbilt svangeskap igjen, men siden jeg rykket henne opp og tok henne med til kjæresten et par dager, kom hun liksom litt “ut av det” virket det som…

Takk for en flott dag jentene mine!!!

HURRA FOR BIENNA - 4 ÅR I DAG!!!

2009-11-15T13:25:00.001+01:00

Tenk at jenta vår er 4 år allerede!!! Tiden har jammen gått fort og hun har forandret seg mye siden den gang. Tenkte jeg skulle dele noen mimrebilder med dere i anledning bursdagen:

På besøk hos Mariann og Lars. Under Christina med Bonnie og Thea med Bienna - 11. desember 05.

Bienna, Bonnie og Basko (?) på fanget til Lars på “hentedagen”.

Første dagen hjemme. Helt utslått av alle nye inntrykk….

Det ene øret henger litt ennå…..

Bienna var ganske mye lysere i pelsen en periode. Veldig søt da….

Utstilling i Kongsberg – vår første!! Mars 06

På valpekurs

Se så lys!!

Første utstilling i Drammen - juni 06. Sammen med Christina og Bonnie.

Til slutt vil vi gjerne sende en hilsen til Bonnie, Christina og Anne og gratulere så mye med dagen!!! Håper vi kan treffes snart!

Ønsker også alle som stiller ut i Kongsberg idag masse lykke til – vi er veldig lei oss for at vi ikke kan komme og heie på dere (jeg skal nemlig straks på jobb….)!!!

HA EN FIN NY UKE alle sammen!!!

Jentene mine…

2009-10-06T19:53:00.001+02:00

Igår kjørte jeg Thea og Bienna til NKKUs agilitytrening på Melsom Landbruksskole (het den iallefall før i tiden – den heter sikkert noe annet nå…). Den ligger ved Melsomvik i Stokke.

Først var det tid for oppvarming og bildene mine er hentet derfra. Det ble nemlig veldig kjølig å stå og se på så jeg dro for å handle mens treningen pågikk. Det ble etterhvert for mørkt også – derfor er bildene er litt uskarpe også, men jeg synes det var litt fint….

Iben vil gjerne leke med Bienna. Han er en Saluki på ca 1 1/2 år. Bak kommer Selma som er en Portugisisk vannhund.

Litt innkallingstrening før moroa begynner…

Bienna syntes det var veldig morsomt med agility etter en lang dødperiode pga. sykdom. Hun klarte iflg. Thea en ganske vanskelig kombinasjon uten feil eller vegring. Hun hadde også mer fart enn vanlig og virket glad og fornøyd over å være tilbake i gamet!!

Vel, vel… Dette ble mange nesten like bilder av mine to stoltheter, men siden jeg har blogget så lite i det siste så er dette i det minste et lite livstegn…?

År og dag….

2009-09-29T14:13:00.003+02:00

…siden sist jeg bidro med noe her inne. Vel, vel – som noen av dere kjenner til fikk jeg meg altså kjæreste i sommer – det kom som “lyn fra klar himmel” og var overhodet ikke planlagt, men det er veldig koselig og samtidig en tidkrevende “hobby” får man vel si. Derfor har bloggen blitt sterkt nedprioritert. I tillegg hadde vi en lang og tung sykdomsperiode med to operasjoner for Bienna og en slitsom rekonvalesenstid etterpå – jeg ble litt nedfor av hele greia hvilket også gikk utover bloggelysten.

Fra tur til Finnvollen seter i Tuddal med kjæresten.

Saga og Embla. Se den fine regnbuen….

Nå er Bienna atter sitt gamle jeg – eneste spor etter hendelsene er en litt kortklipt rumpe, men pelsen er på full fart tilbake nå heldigvis. I tiden etter operasjonen “sjokkrøytet” hun som et resultat av stress og antibiotikakur (?) – hele huset var fullt av store pelsdotter og jeg måtte støvsuge flere ganger om dagen for å holde det i sjakk. Pelsen var også helt matt og “støvete” og hun så i det hele tatt bedrøvelig ut. Derfor er det deilig å se at glansen er tilbake og pelsen kommer seg for hver dag. Jeg blåser en lang marsj i dommeren som mente at pelsen hennes var for glinsende og krøllete nå – det viktigste er at Bienna er frisk!!! Hun er så glad også, har liksom fått tilbake “futten” og det er godt å se!!! Så trist og molefunken som hun var stakkar…

Dette var en kort rapport fra oss, men jeg skal prøve å komme sterkere tilbake snart.

Jeg må også benytte sjansen til å takke Gry for at hun passet Bienna for meg!!! Jeg er veldig takknemlig og du er den aller flinkeste og greieste barnevakten Bienna har hatt , Gry!! Bienna er veldig glad i Ola også (ber hun meg hilse)!!!!

Enda mer synd på Bienna!

2009-08-05T21:48:00.001+02:00

Mandag opprant operasjonsdagen og Thea og jeg troppet opp med Bienna hos dyrlegen. Bienna hadde ingenting imot å gå inn dit igjen - det er jo så mange spennende lukter der inne, og dessuten en annen hund som ventet på tur. Da det ble vår tur var hun derimot mer motvillig; inn på det bakrommet ville hun nødig.

Hun fikk en sprøyte i låret og pep høyt - det gjorde visst litt vondt. Hun ble kjempestresset så jeg tok henne på fanget og strøk henne sakte over hodet, Thea hjalp til og snart var hun borte. Etter å ha lempet henne opppå benken overlot vi henne til Halvards kyndige hender. Vi fikk beskjed om at hun kunne hentes mellom kl. 15 og 18.

Fra forrige veterinær besøk. Sloknet helt da vi kom hjem...

Vi dro en tur til byen og deretter hjem. Jeg tenkte at det kanskje var lurt å vente litt med å hente henne slik at de kunne observere henne litt på dyreklinikken, så jeg tenkte at jeg skulle hente henne i 17 tiden. Så lang tid gikk det imidlertid ikke før jeg ble oppringt. De ville gjerne at vi skulle hente Bienna for de trodde at hun veldig gjerne ville hjem. Så vi dro, betalte 4000 kroner og tok henne med oss. Hun var veldig stresset; pep og peste uavbrutt og ville nesten ikke gå. For hvert skritt ville hun bare sette seg ned. Hun merket nok at noe ikke var som det skulle "der bak". Fikk omsider anbragt henne på et pledd i baksetet med Thea som "barnevakt". De hadde ikke plastkrage i riktig størrelse så vi måtte kjøre til en annen filial og hente dette. Det ble en slitsom tur for Thea. Hun måtte hele tiden kjempe med Bienna for å hindre henne i å slikke seg på sårene. Vel hjemme fikk vi "montert" og satt på kragen. Å huffamei, for en plagsom innretning!!! I veien hele tiden og umulig å slikke seg der man burde. Bienna hatet kragen fra første stund!

Dumme, dumme "lampeskjerm"!!!

Natten nærmet seg og jeg skjønte fort at hun ikke ville sove alene. Ja, ja - hun får være på mitt rom, tenkte jeg, det blir nok uansett ikke mye søvn. Jeg hadde skiftet på sengen min samme dag og det første Bienna gjorde var å hoppe opp i min rene seng og grise den til med blodflekker. Hun pleier aldri å hoppe opp i sengen min, men nå var hun helt desperat! Ned på gulvet igjen hvor jeg hadde dekket til med håndklær. Det ble lite søvn på oss begge. Jeg tror ikke Bienna sov i det hele tatt, mens jeg kanskje sov to timer tilsammen i løpet av natten.

Flaut å ha på seg en sånn dum innretning!! Jeg kler den jo overhodet IKKE!!!!

Natt nr. 2 ble nesten likedan, men jeg sov litt mer. Bienna sov ingenting, tror jeg. Hun vil ikke legge seg ned, men vil helst bare sitte. Hun er så sliten i forlabbene at hun av og til må løfte de vekselvis for å hvile seg litt. Det rister i bena hennes og av og til drar jeg de forover slik at hun må legge seg, men hun spretter fort opp igjen. Hele tiden peser og piper hun inn i øret mitt. Jeg klapper, koser og småprater med henne, men må jo få meg litt søvn også.

Idag har Bienna klart å gå litt mer normalt. Og nå nettopp tisset hun på et håndkle jeg hadde lagt på gulvet. HURRA! Det er første gang hun tisser etter operasjonen (som jeg har registrert iallefall). Hun har ikke bæsjet. Hun fikk med seg et rekonvalesensfor fra dyrlegen som visstnok gir lite avføring. Men det kommer vel etterhvert. Tror nok hun gruer seg litt til det....

Vi får håpe det går fremover med henne, selvom hun stadig piper og peser like mye!! Hungår på smertestillende og antibiotika og dersom vi klarer å beholde stingene disse første 12 dagene er sjansene gode for at alt går bra. Kryss fingrene for oss!!!

Stakkars Bienna...

2009-07-28T09:11:00.001+02:00

Den siste uka har Bienna vært plaget av kløe i rumpa, hun har akt mye rundt etter at hun har vært på do, men ikke noe påfallende. I helgen derimot tiltok oppførselen. Hun ble ekstremt opptatt av å slikke seg bak og oppførte seg til tider som om hun hadde en rakett bak. Først tenkte jeg at det nok var fordi hun hadde vært litt mer løs i magen enn tidligere, deretter tenkte jeg at det kanskje var mark. Jeg gav henne ormekur og fikk vasket henne grundig bak under høylytte protester. Jeg kunne ikke (med mitt utrente øye) se noe unormalt bortsett fra at hun hadde endel avføring i pelsen. På lørdag var jeg hos Gry og Nina en tur og Gry mente at det luktet analkjertelbetennelse av henne. Aha!! - jeg dro hjem og leste på nettet om tømming av analkjertlene. Utstyrte meg så med hansker, papir og olivenolje og skred til verket. Det var enklere sagt enn gjort. Alene som jeg var skulle det vise seg omtrent umulig å både holde henne og utføre noen form for tømming. Bienna gjorde sitt beste for å gjøre området utilgjengelig. Jeg måtte gi opp og bestemte meg for å oppsøke et veterinærpar som bor et steinkast unna dagen etter. Men det var jo søndag og ferietid og de var selvfølgelig ikke hjemme. Jeg brukte deretter endel tid på å ringe veterinær uten å få tak i noen.

OK, ikke annet å gjøre enn å vente til mandag morgen. Ringte da og fikk time kl 1315. Veterinæren Halvard, gjorde en kort undersøkelse og konstaterte at her var ting alt annet enn bra. Operasjon var påkrevet. Den ene analsekken hadde sprukket og var "ødelagt". Den andre var på god vei til å sprekke, men han ville prøve å tømme den først. "Vi må dope henne litt ned først. Dette har vært kjempevondt for henne! Det er noe av det vondeste som finnes!" Hun fikk en sprøyte og Halvard mente at hun ville sovne om en 5 minutters tid. Tiden gikk og Bienna var like kvikk. "Jeg får sette en til direkte i blodåren," mente Halvard "Det gjør nok susen!" Tiden gikk og Bienna nektet å ta time-out. Både veterinær og assistent var tydelig overrasket og spøkte om at medisinen kanskje var utvannet fra leverandør. Ny sprøyte etter 10 minutter og heller ikke denne satte Bienna ut av spill. Vi ga opp å få henne til å sovne - hun var uansett tilstrekkelig "lokalbedøvd". Jeg holdt henne og Halvard tømte analsekken for tilstoppet sekret. Normalkonsistens skulle vært flytende, nærmest salvelignende - dette så ut som muselort omtrent, bare lengre.

Mandag i neste uke skal hun altså opereres, analsekkene skal fjernes helt. Inntil da skal hun gå på antibiotikakur og smertestillende. Deretter blir det viktig å passe på at hun ikke slikker seg bak eller aker på rumpa slik at stingene går opp. Hun må bruke krage og følges nøye med på. Det er relativt stor fare for infeksjoner og tilhørende komplikasjoner, for som veterinæren sa "Det er jo et litt guffent område!".

Halvard ringte inn resept til nærmeste apotek. Jeg fikk Bienna inn i bilen - hun hoppet inn selv, kvikk og rask som bare det! Så gikk ferden til apoteket for antibiotika og smertestillende. Da jeg gikk inn på apoteket sov Bienna i bilen. Endelig måtte hun kapitulere!! Det var lang kø på apoteket og da jeg kom tilbake sov hun fortsatt. Vel hjemme var hun helt "død". Etter mye strev og lokking fikk jeg henne nesten til å reise seg, iallefall nok til at jeg fikk halt henne ut av buret og båret henne inn i sengen. Her lå hun helt utslått til langt ut på kvelden. Da kviknet hun langsomt til og fikk i seg litt mat. Formen virker grei nå - hun har ikke det lidende uttrykket i øynene som hun hadde på søndag - de smertestillende medisinene virker forhåpentligvis! Hun slikker seg fortsatt bak, men det er greit før operasjonen.

Skal holde dere oppdatert om ståa. Men som det ser ut nå spøker det nok for Biriutstillingen for vårt vedkommende. Det er vel en liten mulighet for at vi reiser opp og lar være å stille ut, men den vurderingen får vi ta når tiden nærmer seg....

Hos Nøve og Nalle

2009-07-08T14:41:00.001+02:00

Jeg har somlet sånn med å blogge og nå har jo både Nøve og Gry fortalt utfyllende om helgens begivenheter... Jeg må bare si meg enig i at vi hadde det veldig hyggelig!!! Uformelt, avslappet og uten for tett og spikret program. Sånn liker jeg det! Hyttene på Kolsrud Camping lå rett ved Hallingelva. Her er Thea og Bienna på vei til morgenbad.

Noen bilder fikk jeg tatt selvom varmen gjorde at jeg nesten ikke orket annet enn å sitte stille i skyggen og drikke vann. På lørdag bar det ut på tur og da var jo kameraet med.

Berit og Kango - hyggelig å endelig møte dere!!!

"Kan jeg få smake??? " lurer Nalle.

Bienna, Milli og Bonnie.

Grisetjern - her var det godt å ta seg en dukkert!!

Tilbake på setra.

Gjengen på Bergheim.

Milli hopper over Bienna..."Se, jeg har ballen!"

Søndag dro Anne, Christina, Bonnie, Thea, Bienna og jeg videre til Langedrag. Her fikk vi se på at ulvene fikk mat og pratet litt med "ulvemannen" etterpå. Vi fikk til og med en liten dott ulveull!!! Det var kjempeinteressant å se rangordningen i den lille flokken (Ask, Odin og Irgas(?) - 3 hanner), observere kommunikasjon, dempende signaler, underkastelse osv. Alt veldig mye tydeligere enn hos våre hunder.

Gaupa fikk vi også se på nært hold, samt polarrever og en rein....

Jentene falt for fjordingen Gro...

Vi overnattet på Tunhovd familiecamping i hver vår hytte, men før det dro vi til Geilo på søndagskvelden og spiste pizza på Peppes. Det var kjempekoselig - vi satt på uteserveringen, så hundene fikk være med. Mandag var det grått vær så vi satte kursen hjemover. Det regnet store deler av veien så det ble ikke mange stoppene. Kun for å la Bienna strekke litt på beina og tisse litt.

Litt børsting før avreise....

Tusen takk til alle som gjorde dette til en strålende helg!!! Spesiell takk til Nøve og Nalle for initiativ og vertsskap!! Vi kommer gjerne igjen!

Tur til Trollsvann og en fin dag i Sandefjord!

2009-06-21T18:18:00.001+02:00

Fredag morgen ble jeg vekket av en tekstmelding fra Gry som lurte på om vi ville bli med på tur til Trollsvann i Andebu. Fortsatt i drømmeland fikk jeg omsider klart å takke JA og så var det bare å komme seg opp og ut. Gry handlet litt proviant på veien og plukket oss opp.

Det var nydelig vær og vi rakk akkurat og komme frem til Trollsvannstua før regnet kom. Det gjorde ingenting - vi satte oss på trammen under tak og tok oss litt å bite i, og etterpå sluttet det å regne. Perfekt!!!

Jentene koste seg også. Milli-badeand hadde gått og lengtet etter en dukkert hele veien fram til hytta og var derfor overlykkelig over å innta det våte element! Bienna er litt mer skeptisk og skjønte fort at hun kunne la Milli hente pinnene for seg slik at hun kunne "overta" de når Milli kom inn på grunna. Sleipe hund!!!

Idag ....

.......var det klart for ny utstilling i Sandefjord. Det er alltid litt spennende å se hvem som skal stille, men idag visste vi om de fleste.

Christian og Toivo med god kontakt og i fint driv!!

I vår klasse gikk vi mot Black Blossom Lady Arwen som vi ikke hadde hilst på før. Hyggelig hund og eier!!! Men du verden så stor forskjell i størrelse det var på Bienna og Arwen. Bienna var jo DIGER i forhold!!!

Her står Thea med Bienna og Stine med Arwen og venter på sin tur. (Og Gry med Milli bakerst).

Gry og Milli begynner å bli skikkelig drevne i ringen.

Milli viser seg fra sin beste side og Gry er ikke borte hun heller!

Thea og Bienna er flinke som alltid, men idag holdt ikke det. Dommeren syntes blå sløyfe fikk være nok. Det er første gang vi får blått, men pytt, Bienna kledde blått også, hun (syntes Gry). Og det gjorde hun.

Dommeren, Maret Kärdi, var fra Estland, og en overraskelse denne gang var at vi fikk kritikker på TYSK og i tillegg skrevet med litt vanskelig håndskrift. Vi klødde oss i hodet og la våre kloke hoder sammen for å forstå hva som sto skrevet. Med litt haltende skoletysk i lomma klarte vi vel å forstå essensen i det minste...? Jeg forsto såpass at Bienna bl.a. hadde for blank pels og for mye krøller (men det visste vi jo fra før). Vi gir oss ikke for det og kommer til å jobbe for at krøller blir nytt krav i rasestandarden til Finsk Lapphund!

Herdis med Milli og Aiko. Aiko ble best i rasen!!! Grattis!!! Vi gikk før gruppebedømmelsen og vet derfor ikke hvordan det gikk med dem der.

Milli og Bienna er etter litt om og men blitt verdens beste venninner, og koste seg med å rulle rundt i gresst og småbite kjærlig på hverandre så ofte de kunne.

Takk for hyggelig samvær allesammen!!! Jeg tok mange bilder, men dessverre var fryktelig mange av dem svært dårlig komponert, derfor kun disse.... Håper dere andre har bedre bilder. Jeg trenger et fotokurs!!!

Litago ku-kunst

2009-06-18T23:11:00.000+02:00

Litago ku-kunst: "Nå kan du lage Litago ku-kunst! Se min her: http://tinyurl.com/nknnxh
"

NLK i Drammen idag

2009-06-07T18:22:00.001+02:00

Ja, så har vi vært "i ilden" igjen.. Fant ut at dette var vår fjerde NLK utstilling i Drammen. Resultatet ble ikke det beste, men jeg må jo si at jeg tar det hele med et smil uansett. Dommerene mener jo så forskjellig at jeg kan jo ikke ta det helt på ramme alvor, mener nå jeg... Vi kom altså på fjerde og siste plass i Åpen klasse. Vi fikk mange pene ord på kritikken og jeg synes dommeren var både grundig og veldig sympatisk, flink til å forklare hva hun så etter og hva som skilte på hundene!!! Supert!

Milli var kjempeglad for å se Nøve igjen, og ga henne en god kos!

Thea fikk lov til å gå med Nalle i ringen idag og det var gøy!! Hun har jo stilt Bienna på alle de 8 utstillingene vi har deltatt på (har telt over kritikkskjemaene) så det var jo fint å få prøve seg med en annen hund også. Nalle vant sin klasse (!!!) og Thea var storfornøyd både med egen innsats og Nalles og Biennas. Hun er veldig flink til å tape og vinne med samme sinn, Thea (om jeg får skryte litt av henne)! Dommer Vigdis Nymark undersøker Nalle. Nalle får 1. plass!

"Bloggedamene" hadde uansett resultater en fin dag på Åssiden skole, tror jeg. Været var stort sett fint og himmelen ventet med å åpne slusene for fullt til utstillingen var over heldigvis.

Thea og Bienna i ringen.

Jeg gjengir her dagens kritikk: "Noe stor tispe. Meget god type, feminint hode, noe runde øyne, pent ansatte ører, meget kraftig rygg og lend(?). Bra vinklet p. kryss, velvinklede bakbein. Litt steil overarm, god mellomhånd, vel vidstilte forbein. Trivelig gemytt, korrekt bitt. Noe hasetrang bak. Vidstilte og noe ustabile forbeinsbevegelser."

Jeg tar også med kritikken fra Kongsberg både til sammenligning og fordi jeg glemte å skrive den sist: "Passe stor, meget god type. Godt hode, pene øyne, ører. God kropp, bryst og overlinje. Bra hale. Ben med normale vinkler. Bra bevegelser. Pelsen noe myk. Bra farge."

Til slutt et lite utvalg bilder fra dagen:

Takk for en fin dag!!!...men jammen blir man sliten og...!!!

Mamma Mia!

2009-05-27T16:32:00.001+02:00

Ja, så var vi igang igjen.... Bienna har vært veldig rar i det siste, slapp og dorsk, dårlig matlyst og hun har peset mye. På mandag hadde hun redd opp i den ene sengen sin og samlet tre av kosedyrene sine rundt seg. Aha, tenkte jeg og fjernet et kosedyr. Bienna spratt opp og gikk og plukket kosedyret forsiktig opp og la det tilbake i sengen. Jeg prøvde igjen og det samme skjedde flere ganger. Da var jeg sikker; innbilt svangerskap igjen!

Bienna har nå altså blitt mamma til en søt svart og hvit liten ku - det er nemlig "favorittvalpen" hennes. Forrige gang vi opplevde innbilt svangerskap leste jeg på nettet at hunden ikke må få lov til å "dyrke morsrollen" og at "valpene" måtte fjernes straks. Jeg så gjorde - alle kosedyrene ble lagt i boden. Men Bienna har skjønt hvor de er så nå sitter hun stadig utenfor boddøren og ULER!! Jeg må gjemme "barna" på et nytt sted, skjønner jeg...

Her er "valpen" vår!!

Prøvde også å gå en tur med henne idag, hun vil nemlig helst bare ligge i sengen sin. Får henne nesten ikke til å gå ut og tisse engang! Joda, ut på tur ville hun (trodde jeg). Hun som vanligvis rusler så pent i bånd, dro meg i dag etter seg hele veien. Da vi var 50 meter hjemmefra måtte jeg rett og slett slippe båndet for hun dro så voldsomt (ingen biler i gata) !! Da løp hun som en strek rett hjem og bort til døra og satte seg til å ule høylytt! Jeg kom småløpende etter og låste opp døra så fort jeg kunne, hvorpå hun satte seg i gangen utenfor boden og ulte videre: JEG VIL HA VALPEN MIN (les: kua)!!!!

HUFF så trist det er når "valpene" bare blir tatt fra deg!

Best å sove seg gjennom det....

Jeg sier det med blomster...

2009-05-22T22:31:00.001+02:00

Idag vil jeg bare ønske dere alle en riktig GOD HELG!! Siden det har regnet i hele dag har jeg tatt bilder av blomster jeg har plukket i skogen ....

Synd dere ikke kan kjenne hvor godt de lukter...

Ligner da veldig på orkideer? Men er "Kniv, skje og gaffel" som vi kaller dem...

Regnet på vinduet mitt idag. Ganske fint?

Litt blomster fra terrassen min også ... (en dag det var opphold og sol)

Selvom det har regnet her i hele dag meldes det faktisk om sol i helgen - Jippi! Kos dere allesammen!!

Besøk av Leica

2009-05-10T23:49:00.001+02:00

I helgen har vi vært så heldige å få være barnevakt for en liten valp. Leica er 6 mnd. gammel og Finsk Lapphund hun også, selvfølgelig!

Vakker jente!

Lørdag var hun med på Steinerskolens vårmarked og det var fin miljøtrening. Vi møtte mange barn som gjerne ville kose med Leica, og mange voksne også for den saks skyld... Flere syntes at hun lignet på en liten bjørn. Hadde nesten glemt hvor mye oppmerksomhet man får når man har med seg en valp, jeg...

Jentene "lekesloss" på stuegulvet.

Hundene har gått veldig fint sammen. Bienna har vært tålmodig med det aller meste - det eneste hun ikke ville dele var maten sin - da løftet hun på leppa, viste tennene og knurret litt. Lekene som hun ellers ikke bryr seg stort om var også plutselig veldig MINE LEKER!!!! Ellers bare kos!!

På lørdagskvelden var vi på en lang tur i skogen og trente samtidig på innkalling. Jeg gjemte meg ofte for Leica (og Bienna) for det har jeg funnet ut er veldig lurt. Hun skjønte fort at det var smart å holde kontakt med meg, ellers kunne jeg jo plutselig forsvinne. Etter en stund kom vår faste turkompis Dennis også og han var morsom å løpe sammen med (mye kjappere enn trege "tante Bienna").

Da vi kom hjem på kvelden flatet to trøtte jenter ut på stuegulvet og var enige om at det hadde vært en fin tur!

Rompa til Charlie, Barfi, Milli, Leica, Nina og litt av Bienna.

Søndag satte vi kursen mot Tjøme og Glenne igjen. Og Yippi-ay-yeah; her var det jammen flere morsomme hunder å leke med: Milli, Charlie og sist , men ikke minst (jo faktisk minst når jeg tenker meg om) Barfi!! Super-dupert med ei lita lappejente nesten på Leicas alder!!! Vi er vel heldige!!

Thea drar igang sisten! Charlie, Barfi, Leica og Bienna.

Veldig stas å få hilse på Tove og Barfi i levende live! Begge to var som ventet kjempetrivelige !! Tove hadde bakt deilige "snurrer" og tror dere ikke hun hadde tenkt på de firbeinte også, som fikk grisehaler i gave!! (De ble fortært da vi kom hjem og smakte alldeles fortreffelig, Tove!! Tusen takk hilser Leica og Bienna).

Her er vi igjen, ved bålplassen fra treffet i vinter. Denne gangen i vakkert vårskrud!

Det ble skravling for oss mennesker og løping og leking for hundene. Det ble også "skattejakt" med gamle sauebein eller sauebæsj som premie, bading i bekken og mye mer. I store trekk alt hva en lapphund kan ønske seg...

Barfi i den grønne enga.

Ingenting varer imidlertid evig.... Tove og Barfi hadde lang vei hjem og pappan til Leica ville ha tilbake ungen sin, så vi måtte pakke snippesken og si takk for oss. Alle fikk hvert sitt brett med egg fra Gry og hønene. Tusen takk, Gry!!!

Vi får bare si på gjensyn, for jeg håper det kommer flere anledninger.

Takk til Ørnulf for en fin helg sammen med Leica - vi stiller gjerne opp som barnevakter igjen!

Lapphundutstilling på Kongsberg

2009-04-27T18:42:00.001+02:00

Jeg kan vel egentlig bare slutte meg til det som allerede er sagt i de andre bloggene... En overveldende dag! Masse folk, hunder og stort sett fint vær. En grundig dommer gjorde sitt til at ventetiden ble lengre enn antatt, men vi klarte vel å holde humøret oppe??

Bilder ble det iallefall mange av, og noen av dem følger her:

Nina studerer programmet, mens stadig flere folk og hunder ankommer i bakgrunnen. Charlie ønsker velkommen!

Tuuli (søstera til Nalle) og Charlie fant tonen...

Gry fikk seg lue strikket av hundeull... endelig!!

Så fikk vi endelig møte Christian og Toivo også. Trivelige karer begge to!

Nøve, Nalle, Christian, Toivo og Tuuli slår av en prat.

Bienna og Thea. I bakgrunnen Mona (?), "moren" til Tuuli.

Katrine med Lana, Christian med Toivo og Mariken med Roxie.

Milli og Bienna tok seg tid til litt "rock'n'roll"

Charlie gjør litt kunster mens han venter på den trege dommeren...

Inger og Chicko på en runde i ringen.

...og her kommer Nøve og Nalle!!

Gry og Milli sin tur!!

Og tilslutt Thea og Bienna!

Det endelige resultatet for oss ble altså to røde sløyfer!! For mye krøller til at det kunne bli noe mer iflg. dommeren, så neste gang blir det rettetang på deg Bienna!! (spøk...)

Vi er superfornøyde, vi!! Verdens fineste lappejente - det var jo det vi visste!!

Takk for en super(lang) dag allesammen!!

Snart utstilling...

2009-04-23T17:14:00.001+02:00

Ja, til søndag er det utstilling og det gleder vi oss til. Spesielt koselig blir det jo å se igjen alle dere bloggvenner og hunder.

Bienna hadde blitt dønn møkkete av å ferdes i vårt gjørmehull av en tomt så vi var nødt til å gi henne en omgang med vann og sjampo. Før vi flyttet hadde vi stort hjørnekar som vi badet henne i, mens vi nå bare har dusj. Men det gikk kjempefint. Thea trakk i badetøy og jeg dekket gulvet med håndklær og så satte vi i gang!

Faktisk gikk det bedre enn i badekaret. Jeg tror Bienna følte det mindre "farlig". Dusjdøra stod jo åpen og hun hadde jo nærmest hodet utenfor hele tiden.

Men etterpå ble det jo like "texas" som alltid... Jeg gjorde som du Gry, pakket henne inn i et håndkle og bar henne ut på terrassen, og der startet "hurra-meg-rundt"en. Bjeffing, risting og løping i ring....Skikkelig sirkus!! Vi ler oss skakke hver gang!!!

Bienna synes det ordentlig dårlig gjort at vi vasker henne, men jammen ble hun deilig å ta på etterpå, for ikke å snakke om å lukte på! Mulig at hun nå er altfor "fluffy" til lapphund å være, men det er ikke så farlig....

Vi vet jo at hun er verdens fineste lappejente!!

Påsken er over, men våren er her!!

2009-04-13T14:03:00.001+02:00

Ja, så nærmer påsken 2009 seg slutten og jeg lurer nok en gang på hvor dagene ble av. Jeg føler alltid at jeg har et hav av tid foran meg, men så flyr dagene bare av sted som en vind og jeg har ikke fått tid til halvparten av det jeg hadde tenkt....

En ting som sto på ønskelisten og som det ble tid til var en tur til Lilleskagen som ligger på Hvasser utenfor Tjøme. Stedet er en av våre beste muligheter til å komme ut i skjærgården samtidig som vi er på "fastlandet". Alltid et populært utfartssted når været er fint i påsken og ellers i året. Med tepper av blåveis og hestehov i grøftekantene og en eim av pølser på enggangsgrill i lufta var det bare å lene seg tilbake og nyte tilværelsen. Herlig!

Vi hadde en knallfin dag med sol og nesten vindstille på en knaus med utsyn over stranda og mot Sandø og Store Færder. Bienna koste seg med barn som gjerne ville ha henne med på tur, leke med pinner osv. Medbragt appelsin,niste og te på termos ble fortært i strålende vær. Solen varmet deilig i kinnene og duften av sjø, tang og tare kilte godt i nesa. Da vi kom hjem var vi helt utslått av all den friske lufta og noen måtte ta seg en liten lur...

Ellers har det, som dere ser, blitt tid til litt kos i sofaen på kveldene. Kabel TV er ennå ikke på plass hos oss, men det har blitt noen filmer og krimbøker, selvfølgelig.

I dag er været litt grått og trist, så nå må jeg nesten passe på og være litt flink. Kanskje jeg i allefall får gjort noe av det jeg hadde planer om??

Håper dere alle er klare for hverdagen igjen etter noen fine fridager. Selv ser jeg frem til at vi snart kan gå turer i skogen igjen - det blir deilig!!!

HA EN FLOTT UKE!!!

Vi kurser oss...

2009-03-31T14:59:00.001+02:00

Som dere allerede har sett på de andre bloggene var vi altså på innkallingskurs på Tjøme på søndag. Været var upåklagelig - skikkelig påskestemning!! Vi var 8 damer + Thea (14) og 7 hunder også Thomas hundetrener selvfølgelig. Siden Thea og jeg byttet på å prøve oss fikk Thea tatt ganske mange bilder.

Thea ble inspirert av det fine været!

Kurset ble en heldagsaffære så det er ikke så rart at både hunder og eiere ble ganske slitne og ukonsentrerte mot slutten. Thomas mistet imidlertid ikke futten, men kom med et aldri så lite hjertesukk da vi nærmet oss kvelden : "Dere er jammen en gjeng egenrådige damer!" Kommentaren kom da han prøvde å få alle til å først få hunden i utgangsposisjon (på plass) for så å gå i fra i båndets lengde og kalle inn til utgangsposisjon igjen. Dette ville han at alle skulle gjøre synkront, noe som viste seg nærmest umulig.

Daisy i full fart mot Liv - null problem!

Charlie og Milli på vei til respektive eiere, men så...... "Hei, vi leker litt istedet 'a!"

Nalle i fint driv mot Nøve!

Gry på vei ut "alleen".

"Vent da, mamma, jeg kommer!!!!!"

Bienna og jeg!

Så nærmet kvelden seg og sola var nesten borte. Det ble kaldt og vi mistet så smått motivasjonen.....

Thea og Bienna (sjekk tenna)!

Vi øver og øver mens sola går ned over Tjøme....

Bonnie og Anne venter på sin tur

Til slutt kan jeg fortelle at vi lærte følgende:

* Hunden kommuniserer i NÅTID!!!!!!!!!!!!

* Hunden har fem drifter :

Flokkdrift
Jakt-/byttedrift
Aggresjon-/vokterdrift
Fluktdrift
Formeringsdrift

Det var i grove trekk hva jeg fikk ned på papiret, men noe mer sitter vel igjen i hodet, tenker jeg... Nå skal vi bli flinkere til å trene på å være i "flokkmodus" her i gården - da skal nok innkallingen gå som en lek etterhvert!

Takk til dere alle for en flott dag!!

Forhastet konklusjon!!

2009-03-27T12:32:00.001+01:00

Neida, det var ikke våren som var her likevel - det var jo for godt til å være sant...

...også lille Milli som feiret vårens ankomst med et lite bad på søndag!! Ikke like fristende idag, kanskje?

Bienna har også vært våryr og kost seg i godstolen på terrassen i det siste. Men her har dere altså synet som møtte meg idag morges!

SNØ!!

Ikke så rent lite heller! ( ja, 16 centimeter) Og det snør fortsatt!! Jeg vet at værmeldingen spådde snø, men jeg håpet liksom i det lengste at de hadde bommet litt (sånt skjer jo...).

Bare en ting å gjøre på en sånn dag: holde seg inne og bake kake!! Altså blir det kake å få på innkallingskurset på søndag. Gleder meg veldig til å se folk og hunder igjen!

Vår(?) og løpetid...

2009-03-15T16:01:00.001+01:00

Hei på dere!! Lenge siden sist! Jeg har litt dårlig samvittighet for min inaktive periode her i blogglandia. Jeg har kun fått vært sporadisk innom og skummet gjennom noen av innleggene i mellom slagene. Jeg har, som dere jo vet, holdt på med hus og flytting. Og endelig kan jeg sitte og skrive på bloggen i mitt nye hus. JIPPI!!

Heldige jeg fikk tulipaner av søsteren min igår!

I dag føler jeg virkelig at våren er her. Mildt og deilig, bar asfalt og sol som virkelig varmer. Det er nesten for godt til å være sant. Før vi vet ordet av det laver vel snøen ned igjen. Jeg tør liksom ikke helt å tro at vinteren er over ennå. Men i dag er det godt å leve!!!

Bienna nyter våren på terrassen (men savner kanskje en kjæreste??)

Bienna begynte løpetid for en ukes tid siden og er blitt enda mer kosete enn vanlig. Virker som hun synes uendelig synd på seg selv... Hun har ikke helt den samme appetitten som ellers heller.

Idag har vi vært på tur i det fine vårværet, bare gatelangs foreløpig - i skogen ligger det for mye snø. For Bienna spiller det visst ingen rolle; alle godluktene i brøytekantene er spennende nok i massevis. Det sniffes og snuses og skvettes litt overalt, så turen bærer sterkt preg av start og stopp. Noen steder "limer" hun seg praktisk talt fast til underlaget og nekter å rikke seg før luktene er grundig undersøkt. Utrolig at den lille kroppen kan være så sterk og sta!

Sjekket nettopp yr.no. Det blir iallefall mildt fremover her hos oss, og eventuell nedbør ser ut til å komme i form av regn, ikke snø! Det lover jo godt!!

Vennskap...

2009-02-27T13:32:00.001+01:00

Jeg fant denne filmen på en annen blogg og vil gjerne dele den med dere - den var så rørende... Vennskap mellom mennesker og dyr er noe veldig spesielt!! Bare se selv!

Her triller iallefall tårene...

Ønsker alle en GOD HELG!! Selv skal jeg jobbe, men også vaske huset mitt og gjøre klart for innflytting. Jippi!!!

Ikke mest om hund denne gangen...

2009-02-13T14:24:00.002+01:00

Tenkte jeg skulle innvie dere litt i husprosjektet vårt. I høst begynte vi altså å bygge en vertikalt delt tomannsbolig i hagen der vi bor. Høsten 2007 bestemte nemlig mannen min og jeg at vi ville skilles - dog som venner. Av hensyn til Thea tenkte vi at det ville være best om vi flyttet kortest mulig, samt at vi bodde i nærheten av hverandre. Ergo denne tomannsboligen. Så vi startet arbeidet med å planlegge huset, skille ut tomt, finansiering osv. Vi har, som dere skjønner, brukt ganske god tid på dette, samtidig som vi fortsatt har bodd sammen og levd et normalt familieliv.

Rotete byggeplass ennå... Min del til høyre

Nå begynner vi å se enden på prosjektet (eller begynnelsen...?) og vi er lovet at det blir overtagelse 2. mars. To like, men speilvendte enheter på 130 kvm venter da på oss. Spennende, men dyrt. Ikke de beste forhold å bli arbeidsledig under, men jeg velger å tro at det vil ordne seg. Huset og planløsningen har vi i stor grad vært med på å bestemme selv og jeg er kjempefornøyd!! Eneste minus er at vi i første omgang må vente med å gjøre ferdig bad nr. 2. Dette skulle være mitt private bad med direkte inngang fra soverommet mitt, men det får komme etterhvert. Garasje står også på "ventelista", så jeg lurer fælt på hvor vi skal gjøre av alle de tingene som nå står lagret i vår doble garasje (biler er det iallefall ikke plass til).

Inngang til vaskerommet mitt. Kjøkkenvindu over.

I disse dager faller alle detaljene gradvis på plass. De siste listene begynner å komme opp, kjøkkenet er 95% ferdig, mangler bare et par dører og hvitevarene. Strømmen funker i de fleste stikkontakter, vedovnen er montert, parkett er lagt i alle rom, nå mangler bare flisene i gangen min. Trappa kommer i slutten av neste uke og da er vel nesten alt klart, tror jeg. Rekkverket på terrassen mangler visst fortsatt og er vel utsatt litt pga snøen og kulda.

Kjøkkenet i "naboens" del

Det er nettopp lagt fliser i min gang, slik at jeg ikke kan komme opp i min 2. etasje og ta bilder av mitt kjøkken før imorgen. Jeg får komme tilbake til det senere...

Søndagen på Tjøme

2009-02-09T11:48:00.003+01:00

Dagen opprant med strålende sol og opptil flere kalde grader. Lørdagens snøvær var vel nesten for ekstremvær å regne, iallefall på våre kanter. Derfor var det vanskelig å tro at været skulle slå så totalt om, selvom yr.no så hardnakket hevdet det.

Camilla tar seg tid til litt kos. Snorre, Bienna og Dimma i forgrunnen.

Uansett - supert vintervær! Tjøme viste seg fra sin beste vinterside. Rundt klokka tolv meldte den ene ekvipasjen etter den andre seg i Glenneveien. Logring,snusing, piping og litt bjeffing overalt. Hunder i alle farger og litt varierende størrelser ..Etterhvert gikk vi den lille stubben opp til beitene hvor bålet var gjort klart. Et stort snødekt og urørt beite lå glitrende og ventet på å inntas.

Kø i løypa!! Embla, Milli, Ofelia (?) og Charlie.

Dagen viste virkelig lapphunder i sitt rette element. De bykset, rullet, løp og herjet rundt i snøen. Milli var spesielt populær på grunn av nært forestående løpetid og dertil hørende godlukt.

Milli og "fansen": Naman, Chicko, Milli og Charlie.

Etter mye lek og moro var det tid for mat og kos rundt bålet. Ola og Bjørn hadde sørget for et stort "St.Hans bål", så ingen trengte å fryse og varme pølser ble det også. Tusen Takk!!

Milli gir Nina en kos!

Jeg tok så mange bilder at jeg har store problemer med å velge. Men her følger en liten kavalkade:

Embla venter pent i stolen sin

Ask og Embla

Bienna - jenta vår!

Milli leder an!

Thea i snøen

Folk og hunder

Ofelia og Nalle

Tusen takk alle sammen for en flott dag!!! Veldig morsomt å treffe dere! Vi håper det ikke blir så lenge til neste gang!! En spesiell takk til vertskapet; Milli, Gry og Ola!!!

Hjertesukk og mimring

2009-02-05T11:30:00.001+01:00

Nå gir jeg nesten opp!! Ikke nok med at jeg ikke har noen jobb - nå har ryggen min slått seg vrang også! Jeg skulle egentlig vært på jobb i kveld, men må bare melde pass... Satser på at jeg blir raskt frisk igjen, for jeg må bare jobbe så mye som mulig!

Stå pent for dommeren....

I min fortvilelse sitter jeg her og kikker på bildene mine og må bare vise frem disse fra Drammensutstillingen i august i fjor. Det er jammen litt deilig å se noen sommerbilder også, nå som snøen laver ned og kulda biter i nesa. Samtidig kan vi glede oss over at dagene stadig blir lengre og morgenene lysere. Vi går en fin tid i møte!

"Kom igjen, Bienna!" (Bonnie følger med fra sidelinja)

Bienna kom på første plass i sin klasse og på bildet under til høyre ser dere Christina med Bonnie som kom på andre plass. Dette var første gang vi "slo" henne. Bonnie har alltid vært helt suveren, så vi skjønte ingenting denne gangen. Men moro var det jo!!!

Næmen, vant vi?

Ja, ja dette ble bare en liten rapport fra meg som synes synd på meg selv. Men jeg gleder meg voldsomt til helga og treff på Tjøme altså...!!!!

Vi møtte Wilma...

2009-01-31T14:47:00.001+01:00

I dag har vi fått oss en liten luftetur på formiddagen og det var jammen deilig, selvom det var 7 "blå". Malingsarbeidene er så godt som ferdige og jeg bevilger meg derfor litt fri. Jeg er også blitt arbeidsledig, så tid blir det kanskje nok av fremover (litt verre med økonomien, kanskje...?).

Et bilde fra før snøen kom...

Jeg tenkte at vi fikk gå opp mot skogen og se om det var mulig å ferdes der til fots. På vei dit møtte vi Wilma. Vi har møtt henne en gang før, men idag var hun sammen med "mormoren" sin som var barnevakt for henne i helgen. Wilma er Eurasier og altså ganske lik en FL, bare litt høyere og kraftigere og ganske så sterk iflg. "mormoren".

Engler i snøen!

Vi var rett ved idrettsbanen hvor de holder på med graving og legging av rør, så en ganske stor plass var ryddet for snø. Her raste hundene litt rundt og koste seg. Alltid gøy å møte likesinnede!! Av og til måtte de stoppe og rulle seg litt i snøen, for det er jo så deilig!! Det virker som alle hunder elsker det...

Monster i snøen (Bienna)?

Wilma kommer vel også til Tjøme på søndag (dersom det er samme hund, da - hvilket vi tror, Gry)?

Da hundene hadde lekt fra seg, eller menneskene ble for kalde av å stå og se på, gikk vi videre. Vi måtte gi opp tur i skogen - for mye snø. Så vi gikk gatelangs resten av turen.

På vei hjem ble vi vitne til et aldri så lite dyredrama. Et stykke unna hørte jeg flaksing og fikk øye på to fugler i kamp. Det viste seg å være en ungmåke og en slags hauk. Hauken var ganske stor, men det kan ha vært en hønsehauk. Kampen ble forstyrret av et stort antall kråker og skjærer som kom til unnsetning. Hauken så seg nødt til å gi opp angrepet og begi seg på flukt, med en hale av sinte fugler etter seg.

Dessverre var jeg litt for langt unna og kameraet lå i ryggsekken, så noe bilde rakk jeg ikke å ta. Veldig synd, for hauken var et flott syn! Måken, stakkar, så litt "pjusk" ut etterpå, der den satt på bakken og ristet på fjærdrakten. Den fikk seg vel et aldri så lite sjokk... Den ene vingen så noe skjev og skadet ut, men den forsvant inn i en hage slik at jeg ikke vet sikkert om det gikk bra med den. Uansett er det vel bare sånn naturen er - brutal og dramatisk til tider. "Den enes brød" og så videre...

Til slutt må jeg nevne at Bienna har vært mer sitt gamle jeg idag. Blid og fornøyd og ikke "grumpy" i det hele tatt. Kanskje du har rett Nøve, i at det har skjedd mye i det siste, og at hun reagerte på det...?