Bli med på tur i skogen vår!

Jeg har lenge tenkt på å lage et innlegg fra skogen vår. Flere av dere har delt deres turer på bloggen og det har vært så koselig å se små glimt fra deres hverdagsturer. Vår skog må vi dele med mange mennesker – det er veldig populært å gå tur og jogge i skogen vår og hunder luftes hyppig her. Nøtterøy er relativt tett bebygget og det er ikke så veldig mange turmuligheter i nærheten utenom Teieskogen. Det er i utgangspunktet båndtvang her hele året, men det skal innrømmes at jeg ikke tar det så alvorlig…

Min gamle ungdomsskole rives bit for bit… Da jeg begynte her var den 10 år gammel og nesten splitterny! Tenk på det… Omtrent her starter offroad-turen vår.

Idag utstyrte jeg meg altså med kamera og satte igang med dokumenteringen straks vi slo inn på “offroad-stien” vår. Denne stien er litt utenfor allfarvei (les: lysløypa) og jeg kan telle på to hender antall ganger vi har støtt på folk her de siste 5 årene. MEN IDAG!!!! Joda, opptatt som jeg var med fotografering fulgte jeg ikke fullt så årvåkent med på stien som jeg pleier og Bienna svinset rett foran meg (vanligvis ligger jeg foran “Snusmumriken” i løypa). Plutselig går “folk-i-skauen-alarmen”!! Og 20 meter foran oss: dame med hund i bånd som oppfører seg merkelig (i Biennas øyne) – pass deg mamsen!!! Før jeg rekker å utbasunere noen kommando snerrer kvinnemennesket: “Hold bikkja di i band, er du snill!”. Bienna har ikke til hensikt å høre på meg selvfølgelig, for dette var en snodig menneske, må vite. Derfor nærmer hun seg ekvipasjen mens hun bjeffer i kjent Bienna-stil. Sukk! Jeg kan jo ikke annet gjøre enn å gå bort til Bienna, ta tak i halsbåndet hennes og fysisk styre henne i retning bort fra hund og dame. Når lappisen vel har fått snudd nesa i retning stien igjen, er hund og dame glemt og Bienna rusler sorgløst videre – uten bånd. Fadderullan altså!! Jeg som gledet meg til tur også støter man på sånne grinebitere helt i starten!! Hadde hun enda utdypet hvorfor hun var så opptatt av å få Bienna i bånd. Var hunden hennes engstelig, eller kanskje hun selv? Hadde den lus eller kennelhoste? Eller var hun rett og slett en paragrafrytter?? Jeg vet ikke… Jeg er fullstendig klar over at 1) det er båndtvang og 2) min Lapphund har en rungende røst og kan virke skummel for ikke-hundevante folk, men folk som selv har hund hører som regel forskjell på aggressiv bjeffing og varslingsbjeffing.

Til venstre, helt i starten av turen. Til høyre, rett før vi møtte på sinte-damen.

Det skal også opplyses at jeg som regel aldri har problemer med å stoppe Bienna og sette på bånd før vi møter folk (og jeg pleier alltid å gjøre det) – idag var jeg bare altfor opptatt med fotografering. Ikke ble bildene mine særlig bra heller…Filler’n!

Den barnålstrødde stien slynger seg mykt blant furutrær og blåbærlyng. Noen få blåbær klamrer seg til riset fortsatt.

Det er sikkert mange meninger om båndtvang og praktisering av denne. Jeg kjører min egen variant av denne. Den bygger på min teori om at Bienna har det best løs, samtidig som jeg må respektere andre menneskers rett til å føle seg trygge. Derfor går jeg ofte mindre brukte stier, bruker øyne og ører godt og klarer i 99% av tilfellene å få Bienna i bånd når vi passerer andre mennesker/hunder. Ved møte med andre hunder spør jeg alltid om det er i orden at de hilser evt. leker løse sammen før jeg slipper henne/lar henne gå bort til hunden. Etterhvert kjenner vi de fleste hunder og eiere som pleier å gå tur i skogen vår (og 99% av dem er kjempehyggelige og sosiale folk), men denne damen/hunden hadde vi altså aldri sett før.

Et lite utvalg ikke-spiselige sopper i skogen idag:

Den siste soppen her er muligens en kremle, men i såfall en giftkremle(???) Noen som vet?? Neste prosjekt er å lære seg kremlene – mange gode blant dem visstnok…

Pauseplassen til venstre. Her er det en helt naturlig “benk” i fjellet. Her pleier jeg å sitte og lytte til skogens lyder et par minutter mens Bølla snuser litt, før vi går videre. Til høyre, Bølla, vel…

Her har vi kommet til “Robin-Hood-delen” av skogen. Jeg tenker nemlig alltid på at her kunne man spilt inn en sånn film. Tenk dere Robin Hood til hest og lyden av hestehover hamrende mot stien. Det er nesten så jeg kjenner det rister i bakken…

Bøkeskogen er så vakker – lyset silet lagvis mellom greinene og gir et luftig, lysegrønt inntrykk.

Vakre stammer, mektige grener og fine “tær” har de, bøketrærne. Jeg elsker dem!!!!

Vått etter  M Y E  regn den siste tiden. Gummistøvler var et godt valg idag…

Ut av bøkeskogen og tilbake i furuskogen – på vei opp mot utsiktsplassen.

Ser du flyet der oppe på vei til Torp? Også Bølla i lynget. Lurer på om det er alt regnet som har bleket fargen på lynget, jeg?

Utsikt over Vestfjorden – her er det til og med satt opp en benk!!

Bienna elsker skogen vår – selvom den ikke er så stor!!

Helt mot slutten av turen kommer vi til fotballbanene. Ikke bare én, men hele TRE kunstgressbaner ligger her, med all den aktivitet det fører med seg. Jeg er IKKE glad i fotball – det er en plasskrevende og støyende idrett som opptar altfor mange barn og unge, (synes jeg da)!!!

Jeg har vært hardt angrepet av foto- og bloggvegring i det siste og beklager dette, men det er liv i meg og bikkja altså. Den siste tiden har gått med til soppturer sammen med kjæresten. Vi utforsker stadig nye bruksområder for sopp og har produsert bl.a. soppsoya. Dessuten har vi laget vår egen pasta iblandet mel av tørket steinsopp. Gøy, gøy!!! Vi har mange planer, men akk, så altfor liten tid… Men begge elsker å eksperimentere og prøve seg på nye ting i matveien, så vi får bare bruke den tiden vi har godt.

Vi ønsker alle en fin, fargerik høst!!