HURRA FOR BIENNA - 4 ÅR I DAG!!!

Tenk at jenta vår er 4 år allerede!!! Tiden har jammen gått fort og hun har forandret seg mye siden den gang. Tenkte jeg skulle dele noen mimrebilder med dere i anledning bursdagen:

På besøk hos Mariann og Lars. Under Christina med Bonnie og Thea med Bienna - 11. desember 05.

  Bienna, Bonnie og Basko (?) på fanget til Lars på “hentedagen”.

   Første dagen hjemme. Helt utslått av alle nye inntrykk….

  Det ene øret henger litt ennå…..

  Bienna var ganske mye lysere i pelsen en periode. Veldig søt da….

  Utstilling i Kongsberg – vår første!! Mars 06

  På valpekurs

  Se så lys!!         

Første utstilling i Drammen - juni 06. Sammen med Christina og Bonnie.

Til slutt vil vi gjerne sende en hilsen til Bonnie, Christina og Anne og gratulere så mye med dagen!!! Håper vi kan treffes snart!

Ønsker også alle som stiller ut i Kongsberg idag masse lykke til – vi er veldig lei oss for at vi ikke kan komme og heie på dere (jeg skal nemlig straks på jobb….)!!!

HA EN FIN NY UKE alle sammen!!!

Jentene mine…

Igår kjørte jeg Thea og Bienna til NKKUs agilitytrening på Melsom Landbruksskole (het den iallefall før i tiden – den heter sikkert noe annet nå…). Den ligger ved Melsomvik i Stokke.

Først var det tid for oppvarming og bildene mine er hentet derfra. Det ble nemlig veldig kjølig å stå og se på så jeg dro for å handle mens treningen pågikk. Det ble etterhvert for mørkt også – derfor er bildene er litt uskarpe også, men jeg synes det var litt fint….

Iben vil gjerne leke med Bienna. Han er en Saluki på ca 1 1/2 år. Bak kommer  Selma  som er en Portugisisk vannhund.

    Litt innkallingstrening før moroa begynner…

Bienna syntes det var veldig morsomt med agility etter en lang dødperiode pga. sykdom.  Hun klarte iflg. Thea en ganske vanskelig kombinasjon uten feil eller vegring. Hun hadde også mer fart enn vanlig og virket glad og fornøyd over å være tilbake i gamet!!

Vel, vel… Dette ble mange nesten like bilder av mine to stoltheter, men siden jeg har blogget så lite i det siste så er dette i det minste et lite livstegn…?

År og dag….

…siden sist jeg bidro med noe her inne. Vel, vel – som noen av dere kjenner til fikk jeg meg altså kjæreste i sommer – det kom som “lyn fra klar himmel” og var overhodet ikke planlagt, men det er veldig koselig og samtidig en tidkrevende “hobby” får man vel si. Derfor har bloggen blitt sterkt nedprioritert. I tillegg hadde vi en lang og tung sykdomsperiode med to operasjoner for Bienna og en slitsom rekonvalesenstid etterpå – jeg ble litt nedfor av hele greia hvilket også gikk utover bloggelysten.

 Fra tur til Finnvollen seter i Tuddal med kjæresten.

Saga og Embla.  Se den fine regnbuen….

Nå er Bienna atter sitt gamle jeg – eneste spor etter hendelsene er en litt kortklipt rumpe, men pelsen er på full fart tilbake nå heldigvis. I tiden etter operasjonen “sjokkrøytet” hun som et resultat av stress og antibiotikakur (?) – hele huset var fullt av store pelsdotter og jeg måtte støvsuge flere ganger om dagen for å holde det i sjakk. Pelsen var også helt matt og “støvete” og hun så i det hele tatt bedrøvelig ut. Derfor er det deilig å se at glansen er tilbake og pelsen kommer seg for hver dag. Jeg blåser en lang marsj i dommeren som mente at pelsen hennes var for glinsende og krøllete nå – det viktigste er at Bienna er frisk!!! Hun er så glad også, har liksom fått tilbake “futten”  og det er godt å se!!! Så trist og molefunken som hun var stakkar…

 Her er den kortklipte rumpa – litt snodig frisyre!

Dette var en kort rapport fra oss, men jeg skal prøve å komme sterkere tilbake snart.

Jeg må også benytte sjansen til å takke Gry for at hun passet Bienna for meg!!! Jeg er veldig takknemlig og du er den aller flinkeste og greieste barnevakten Bienna har hatt , Gry!! Bienna er veldig glad i Ola også (ber hun meg hilse)!!!!

Enda mer synd på Bienna!

Mandag opprant operasjonsdagen og Thea og jeg troppet opp med Bienna hos dyrlegen. Bienna hadde ingenting imot å gå inn dit igjen - det er jo så mange spennende lukter der inne, og dessuten en annen hund som ventet på tur. Da det ble vår tur var hun derimot mer motvillig; inn på det bakrommet ville hun nødig.

Hun fikk en sprøyte i låret og pep høyt - det gjorde visst litt vondt. Hun ble kjempestresset så jeg tok henne på fanget og strøk henne sakte over hodet, Thea hjalp til og snart var hun borte. Etter å ha lempet henne opppå benken overlot vi henne til Halvards kyndige hender. Vi fikk beskjed om at hun kunne hentes mellom kl. 15 og 18.

Fra forrige veterinær besøk. Sloknet helt da vi kom hjem...

Vi dro en tur til byen og deretter hjem. Jeg tenkte at det kanskje var lurt å vente litt med å hente henne slik at de kunne observere henne litt på dyreklinikken, så jeg tenkte at jeg skulle hente henne i 17 tiden. Så lang tid gikk det imidlertid ikke før jeg ble oppringt. De ville gjerne at vi skulle hente Bienna for de trodde at hun veldig gjerne ville hjem. Så vi dro, betalte 4000 kroner og tok henne med oss. Hun var veldig stresset; pep og peste uavbrutt og ville nesten ikke gå. For hvert skritt ville hun bare sette seg ned. Hun merket nok at noe ikke var som det skulle "der bak". Fikk omsider anbragt henne på et pledd i baksetet med Thea som "barnevakt". De hadde ikke plastkrage i riktig størrelse så vi måtte kjøre til en annen filial og hente dette. Det ble en slitsom tur for Thea. Hun måtte hele tiden kjempe med Bienna for å hindre henne i å slikke seg på sårene. Vel hjemme fikk vi "montert" og satt på kragen. Å huffamei, for en plagsom innretning!!! I veien hele tiden og umulig å slikke seg der man burde. Bienna hatet kragen fra første stund!

Dumme, dumme "lampeskjerm"!!!

Natten nærmet seg og jeg skjønte fort at hun ikke ville sove alene. Ja, ja - hun får være på mitt rom, tenkte jeg, det blir nok uansett ikke mye søvn. Jeg hadde skiftet på sengen min samme dag og det første Bienna gjorde var å hoppe opp i min rene seng og grise den til med blodflekker. Hun pleier aldri å hoppe opp i sengen min, men nå var hun helt desperat! Ned på gulvet igjen hvor jeg hadde dekket til med håndklær. Det ble lite søvn på oss begge. Jeg tror ikke Bienna sov i det hele tatt, mens jeg kanskje sov to timer tilsammen i løpet av natten.

Flaut å ha på seg en sånn dum innretning!! Jeg kler den jo overhodet IKKE!!!!

Natt nr. 2 ble nesten likedan, men jeg sov litt mer. Bienna sov  ingenting, tror jeg. Hun vil ikke legge seg ned, men vil helst bare sitte. Hun er så sliten i forlabbene at hun av og til må løfte de vekselvis for å hvile seg litt. Det rister i bena hennes og av og til drar jeg de forover slik at hun må legge seg, men hun spretter fort opp igjen. Hele tiden peser og piper hun inn i øret mitt. Jeg klapper, koser og småprater med henne, men må jo få meg litt søvn også.

Idag har Bienna klart å gå litt mer normalt. Og nå nettopp tisset hun på et håndkle jeg hadde lagt på gulvet. HURRA! Det er første gang hun tisser etter operasjonen (som jeg har registrert iallefall). Hun har ikke bæsjet. Hun fikk med seg et rekonvalesensfor fra dyrlegen som visstnok gir lite avføring. Men det kommer vel etterhvert. Tror nok hun gruer seg litt til det....

Vi får håpe det går fremover med henne, selvom hun stadig piper og peser like mye!! Hungår på smertestillende og antibiotika og dersom vi klarer å beholde stingene disse første 12 dagene er sjansene gode for at alt går bra. Kryss fingrene for oss!!!

Stakkars Bienna...

Den siste uka har Bienna vært plaget av kløe i rumpa, hun har akt mye rundt etter at hun har vært på do, men ikke noe påfallende. I helgen derimot tiltok oppførselen. Hun ble ekstremt opptatt av å slikke seg bak og oppførte seg til tider som om hun hadde en rakett bak. Først tenkte jeg at det nok var fordi hun hadde vært litt mer løs i magen enn tidligere, deretter tenkte jeg at det kanskje var mark. Jeg gav henne ormekur og fikk vasket henne grundig bak under høylytte protester. Jeg kunne ikke (med mitt utrente øye) se noe unormalt bortsett fra at hun hadde endel avføring i pelsen. På lørdag var jeg hos Gry og Nina en tur og Gry mente at det luktet analkjertelbetennelse av henne. Aha!!  - jeg dro hjem og leste på nettet om tømming av analkjertlene. Utstyrte meg så med hansker, papir og olivenolje og skred til verket. Det var enklere sagt enn gjort. Alene som jeg var skulle det vise seg omtrent umulig å både holde henne og utføre noen form for tømming. Bienna gjorde sitt beste for å gjøre området utilgjengelig. Jeg måtte gi opp og bestemte meg for å oppsøke et veterinærpar som bor et steinkast unna dagen etter. Men det var jo søndag og ferietid og de var selvfølgelig ikke hjemme. Jeg brukte deretter endel tid på å ringe veterinær uten å få tak i noen.

OK, ikke annet å gjøre enn å vente til mandag morgen. Ringte da og fikk time kl 1315. Veterinæren Halvard, gjorde en kort undersøkelse og konstaterte at her var ting  alt annet enn bra. Operasjon var påkrevet. Den ene analsekken hadde sprukket og var "ødelagt". Den andre var på god vei til å sprekke, men han ville prøve å tømme den først. "Vi må dope henne litt ned først. Dette har vært kjempevondt for henne! Det er noe av det vondeste som finnes!" Hun fikk en sprøyte og Halvard mente at hun ville sovne om en 5 minutters tid. Tiden gikk og Bienna var like kvikk. "Jeg får sette en til direkte i blodåren," mente Halvard "Det gjør nok susen!"  Tiden gikk og Bienna nektet å ta time-out. Både veterinær og assistent var tydelig overrasket og spøkte om at medisinen kanskje var utvannet fra leverandør. Ny sprøyte etter 10 minutter og heller ikke denne satte Bienna ut av spill. Vi ga opp å få henne til å sovne - hun var uansett tilstrekkelig "lokalbedøvd". Jeg holdt henne og Halvard tømte analsekken for tilstoppet sekret. Normalkonsistens skulle vært  flytende, nærmest salvelignende - dette så ut som muselort omtrent, bare lengre.

Mandag i neste uke skal hun altså opereres, analsekkene skal fjernes helt. Inntil da skal hun gå på antibiotikakur og smertestillende. Deretter blir det viktig å passe på at hun ikke slikker seg bak  eller aker på rumpa slik at stingene går opp. Hun må bruke krage og følges nøye med på. Det er relativt stor fare for infeksjoner og tilhørende komplikasjoner,  for som veterinæren sa "Det er jo et litt guffent område!".

Halvard ringte inn resept til nærmeste apotek. Jeg fikk Bienna inn i bilen - hun hoppet inn selv, kvikk og rask som bare det! Så gikk ferden til apoteket for antibiotika og smertestillende. Da jeg gikk inn på apoteket sov Bienna i bilen. Endelig måtte hun kapitulere!! Det var lang kø på apoteket og da jeg kom tilbake sov hun fortsatt. Vel hjemme var hun helt "død". Etter mye strev og lokking fikk jeg henne nesten til å reise seg, iallefall nok til at jeg fikk halt henne ut av buret og båret henne inn i sengen. Her lå hun helt utslått til langt ut på kvelden. Da kviknet hun langsomt til og fikk i seg litt mat. Formen virker grei nå - hun har ikke det lidende uttrykket i øynene som hun hadde på søndag - de smertestillende medisinene virker forhåpentligvis! Hun slikker seg fortsatt bak, men det er greit før operasjonen.

Skal holde dere oppdatert om ståa. Men som det ser ut nå spøker det nok for Biriutstillingen for vårt vedkommende. Det er vel en liten mulighet for at vi reiser opp og lar være å stille ut, men den vurderingen får vi ta når tiden nærmer seg....

Hos Nøve og Nalle

Jeg har somlet sånn med å blogge og nå har jo både Nøve og Gry fortalt utfyllende om helgens begivenheter... Jeg må bare si meg enig i at vi hadde det veldig hyggelig!!! Uformelt, avslappet og uten for tett og spikret program. Sånn liker jeg det! Hyttene på Kolsrud Camping lå rett ved Hallingelva. Her er Thea og Bienna på vei til morgenbad.

Noen bilder fikk jeg tatt selvom varmen gjorde at jeg nesten ikke orket annet enn å sitte stille i skyggen og drikke vann. På lørdag bar det ut på tur og da var jo kameraet med.

Berit og Kango - hyggelig å endelig møte dere!!!

 

"Kan jeg få smake??? " lurer Nalle.

Bienna, Milli og Bonnie.

Grisetjern - her var det godt å ta seg en dukkert!!

Tilbake på setra.

Gjengen på Bergheim.

 

Milli hopper over Bienna..."Se, jeg har ballen!"

Søndag dro Anne, Christina, Bonnie, Thea, Bienna og jeg videre til Langedrag. Her fikk vi se på at ulvene fikk mat og pratet litt med "ulvemannen" etterpå. Vi fikk til og med en liten dott ulveull!!! Det var kjempeinteressant å se rangordningen i den lille flokken (Ask, Odin og Irgas(?)  - 3 hanner), observere kommunikasjon, dempende signaler, underkastelse osv. Alt veldig mye tydeligere enn hos våre hunder.

Gaupa fikk vi også se på nært hold, samt polarrever og en rein....

Jentene falt for fjordingen Gro...

Vi overnattet på Tunhovd familiecamping i hver vår hytte, men før det dro vi til Geilo på søndagskvelden og spiste pizza på Peppes. Det var kjempekoselig - vi satt på uteserveringen, så hundene fikk være med. Mandag var det grått vær så vi satte kursen hjemover. Det regnet store deler av veien så det ble ikke mange stoppene. Kun for å la Bienna strekke litt på beina og tisse litt.

Litt børsting før avreise....

Tusen takk til alle som gjorde dette til en strålende helg!!! Spesiell takk til Nøve og Nalle for initiativ og vertsskap!! Vi kommer gjerne igjen!

Tur til Trollsvann og en fin dag i Sandefjord!

Fredag morgen ble jeg vekket av en tekstmelding fra Gry som lurte på om vi ville bli med på tur til Trollsvann i Andebu. Fortsatt i drømmeland fikk jeg omsider klart å takke JA og så var det bare å komme seg opp og ut. Gry handlet litt proviant på veien og plukket oss opp.

Det var nydelig vær og vi rakk akkurat og komme frem til Trollsvannstua før regnet kom. Det gjorde ingenting - vi satte oss på trammen under tak og tok oss litt å bite i, og etterpå sluttet det å regne. Perfekt!!!

Jentene koste seg også. Milli-badeand hadde gått og lengtet etter en dukkert hele veien fram til hytta og var derfor overlykkelig over å innta det våte element! Bienna er litt mer skeptisk og skjønte fort at hun kunne la Milli hente pinnene for seg slik at hun kunne "overta" de når Milli kom inn på grunna. Sleipe hund!!!

Idag ....

.......var det klart for ny utstilling i Sandefjord. Det er alltid litt spennende å se hvem som skal stille, men idag visste vi om de fleste.

Christian og Toivo med god kontakt og i fint driv!!

I vår klasse gikk vi mot Black Blossom Lady Arwen  som vi ikke hadde hilst på før. Hyggelig hund og eier!!! Men du verden så stor forskjell i størrelse det var på Bienna og Arwen. Bienna var jo DIGER i forhold!!!

 Her står Thea med Bienna og Stine med Arwen og venter på sin tur. (Og Gry med Milli bakerst).

Gry og Milli begynner å bli skikkelig drevne i ringen.

Milli viser seg fra sin beste side og Gry er ikke borte hun heller!

Thea og Bienna er flinke som alltid, men idag holdt ikke det. Dommeren syntes blå sløyfe fikk være nok. Det er første gang vi får blått, men pytt, Bienna kledde blått også, hun  (syntes Gry). Og det gjorde hun.

Dommeren, Maret Kärdi, var fra Estland, og en overraskelse denne gang var at vi fikk kritikker på TYSK og i tillegg skrevet med litt vanskelig håndskrift. Vi klødde oss i hodet og la våre kloke hoder sammen for å forstå hva som sto skrevet. Med litt haltende skoletysk i lomma klarte vi vel å forstå essensen i det minste...? Jeg forsto såpass at Bienna bl.a. hadde for blank pels og for mye krøller (men det visste vi jo fra før). Vi gir oss ikke for det og kommer til å jobbe for at krøller blir nytt krav i rasestandarden til Finsk Lapphund!

Herdis med Milli og Aiko. Aiko ble best i rasen!!! Grattis!!!  Vi gikk før gruppebedømmelsen og vet derfor ikke hvordan det gikk med dem der.

Milli og Bienna er etter litt om og men blitt verdens beste venninner, og koste seg med å rulle rundt i gresst og småbite kjærlig på hverandre så ofte de kunne.

Takk for hyggelig samvær allesammen!!! Jeg tok mange bilder, men dessverre var fryktelig mange av dem svært dårlig komponert, derfor kun disse.... Håper dere andre har bedre bilder.   Jeg trenger et fotokurs!!!